Hvem har sagt at all påskestrikk må være gul? :)
Jeg tror jeg har hatt lyst til å strikke en sånn påskehare-pose helt siden mønsteret kom ut. Og det er i hvert fall ett år siden, tror jeg. Uansett, da jeg så sånne utstilt på Husfliden før påske, så ble det garnhandel. I oppskriften står det 100 g. Jeg kjøper ofte et nøste ekstra, sånn i tilfelle, så også denne gangen. Har lite lyst til å få for lite garn. Det viste seg imidlertid at det holdt med 75 g, så da strikket jeg likså godt to i og med at jeg hadde garn til det. Den ene fikk Emil nevø til påske, med diverse påskesnop oppi. Den falt i smak, kan man si :) Og selv om jeg droppet å brodere på øyne og nese, så så han umiddelbart at det var en harepus og at knytingen er ørene. Den siste posen ligger fortsatt her hjemme. Den får bli en gave til noen til neste påske f.eks. Bildet under her er link til oppskriften.
Så var jeg innom hobbybutikken på et kjøpesenter i nabobyen. Der hadde de disse herlige skapningene utstilt :) Jeg hadde for så vidt tenkt tanken å strikke en, men kom ikke lenger før kollega/venninne Janne spurte om jeg kunne strikke en til henne.
Oppskriften til sjarmisene er det Vibbedille som har laget, og den finner du gratis her.
Jeg kjøpte Fritidsgarn i fargene 2206 (gul) og 3161 (eikenøtt), ja og så kjøpte jeg oransje Hama-perler til nebbet. De andre fargene til bunnen og øynene hadde jeg fra før.
Jeg lagde ikke noe mer tilbehør enn lue, men jeg syns den ble kul, jeg! Det syns visst min kjære også, for han bestilte sporenstreks en likedan som vi kan ha også.
Veldig kjekt da, at jeg hadde brukt akkurat halvparten av garnet på den første og kunne legge opp til en ny en ganske umiddelbart.
For en måneds tid siden, eller noe sånt, kjøpte jeg meg et ukeblad. På baksiden var det oppfordring til å strikke sokker som Frelsesarmeen kan gi videre til folk som trenger dem før jul.
Jeg har vært med på sånne strikkedugnader før og heiv meg gladelig med i år også.
Så langt har det blitt to par herresokker. Begge parene er strikket i Viking sportsragg. Det oransje garnet er fra lageret, til og med. Veldig greit å få brukt noe av lageret til en god sak også :)
Denne genseren har i høyeste grad påskefarge, men den ble ikke strikket før etter påske.
Den skal bli en overraskelse til en liten tass. Jeg er litt usikker på om mamman kikker innom bloggen min, så jeg tar ikke sjansen på å skrive så mye mer foreløpig, i hvert fall.
Det er en Ankers trøye, oppskrift fra PetiteKnit, i størrelsen 5-6 år.
Den er strikket i Eco Highland Wool fra Viking garn og det gikk med ca. 250 g garn.
I påska prøvde jeg meg på noe nytt. Eller, nytt for meg, i hvert fall. Jeg har strikket gryteklutene Bakers Twine. Som jeg spekulerte før jeg kjøpte oppskriften hvordan i all verden man gjør det med hempene. Men det er både logisk og veldig enkelt. Man strikker rett og slett hempene først og "strikker dem fast" underveis.
Disse er resultatet av lagergarn, grått og lilla bomullsgarn fra Søstrene Grene.
Jeg var litt spent, for å si det pent, på om det skulle holde med garn. Men, strikket med dobbel tråd, så holder det akkurat med to nøster av Anna & Claras bomullsgarn til selve gryteklutene. Så trenger du noen få gram ekstra til hempene.
I dag ble jeg ferdig med et par i brunt. Disse er strikket i samme type garn.
Mottakeren er glad i både brunt og turkis, så da ble det turkise hemper :)
I mellom disse to parene har jeg strikket et i to rosafarger og hvitt.
Det lyserosa og det hvite garnet er Anna & Claras fra Søstrene Grene. Det mørkerosa er et garn som jeg tror ikke lages lenger, nemlig Stork fra Dalegarn.
En liten pyntesløyfe har det også blitt. Enkelt og kjappstrikka prosjekt, egentlig. Men litt krevende med monteringen, altså å få plassert det båndet midt på, for ei som er litt nøye ;)
Jeg har strikket den i Sandnes Sunday i fargen 6063 inkblå. Skal få satt på knapphullstrikk bakpå sånn at de som skal bruke den kan regulere lengden selv.
Oppskriften fant jeg i boka Klompelompes jul.
Like før påske døde plutselig vår fjærkledde samboer Pluto. Og når man er vant til å ha en skravlende liten venn, så blir det så innmari stille og tomt når han/hun dør. Så vi kjøpte oss ganske raskt en ny undulat som fikk navnet Tuppa. Men det var liksom ikke så mye liv på henne. Hun satt mest i ro og sa ikke stort. Det var ikke sånn at det var noe som plaget henne fysisk, men hun var rett og slett ensom. Ikke så rart det, når man er vant til å bo sammen med flere undulater på dyrebutikken. Og så sitter man plutselig der alene. Det eneste som kunne funke var å kjøpe en undulat til. Og det hjalp på, så nå er det både liv og lyd i stugan :)
Tuppa (med grønn mage) og Lillemor (med turkis mage).
Det vil si, vi er litt usikre ennå på hvilket kjønn Lillemor egentlig er. Så kanskje det blir et navneskifte til Lillemann etter hvert ;)
Det vil si, vi er litt usikre ennå på hvilket kjønn Lillemor egentlig er. Så kanskje det blir et navneskifte til Lillemann etter hvert ;)
