Ting tar tid...

Ikke en helt ukjent situasjon for en del mennesker i Norges land... :P

Før sommeren i fjor var jeg hos fastlegen min. Hun skrev en legeerklæring der hun støttet at jeg har behov for 50% uføretrygd. Siden den gang har ting gått veeeldig sakte i forhold til NAV. At jeg har fått ny saksbehandler to ganger på den tida (hvilket jeg verken har spurt om eller fått beskjed om før etter en stund, forsåvidt) har jo ikke akkurat gjort at saken har gått fortere. Jeg føler at jeg har blitt møtt med manglende respekt. Det er flere årsaker til det. Men de har klart signalisert at om jeg bare hadde tatt meg sammen og prøvd hardere, så hadde alt blitt bra. De har aldri sagt dette med rene ord, men det har likevel vært holdningen. De har hele tiden visst bedre enn meg hvordan jeg har det og hvor mye jeg egentlig klarer å jobbe. Men så fikk de liksom ikke meg til å forstå at de visste mitt beste... ;)

Til slutt tok jeg med meg legen min på et møte med saksbehandleren. Legen stilte godt forberedt med kopier av flere forskjellige rapporter og andre papirer. Etter det gikk alt plutselig veldig fort. NAVs rådgivende lege var ikke i tvil om at jeg har rett på 50% uføretrygd og at jeg skal regnes som såkalt ung ufør. Jeg er fortsatt litt i sjokktilstand over at det endelig ordner seg. Tør egentlig ikke slippe gleden og lettelsen helt løs. Det er nesten for godt til å være sant! I går var jeg og leverte søknaden. Den er visst mest en formalitet, men de måtte nå ha den likevel. Så nå blir det snart uføretrygd slik som jeg ønsker. Det er så ubeskrivelig godt å vite at nå trenger jeg ikke å slite meg ut og/eller gå på en kjempesmell igjen i et forsøk på å strekke meg mot de målene som NAV har innbilt seg at jeg skulle klare! Og i tillegg til trygda skal de fortsette å hjelpe meg økonomisk og på andre måter sånn at jeg etter hvert forhåpentligvis får 50% fast jobb også. Me like!!

Marions "Give away"

Jeg følger flere blogger. En av dem er min gode venn Marions blogg. Nå har hun "Give away". Ta turen innom og se på den flotte gaven som kan bli din! :)
http://marionlouises.blogspot.com/

Hva gjør man...

- når man har veldig lyst til å begynne på et bestemt strikkeprosjekt?
- når man oppdager at man har for lite garn til akkurat det?
- når butikken, som ligger 10-15 minutters gange unna stenger om ca. en halvtime?

Jo, man finner fram penger, hiver på seg jakke, sko og hansker og går! :)
Dermed kunne jeg begynne på luggene jeg hadde så lyst til å strikke. Og at Coop har 25% rabatt på alt garn denne uka er heller ikke så dumt :P

Hva skal man skrive?

Noen ganger er det neimen ikke godt å si hva man skal ha som tittel på et blogginnlegg... Da blir det noe så fantasifullt som dette :P

Det er ikke alt som er så lett å få tatt gode bilder av. Så denne gangen får du ta i bruk fantasien din og se det for deg. Jeg har strikket to par pulsvarmere til. De er i svart garn og med stjernemønster. Det ene paret med sånne perler



og det andre med sånne perler.


Innsiden av døra på langskapet i kjøkkenet vårt. Her er vi forberedt på det meste! Oversikt over flaggdager, "tømmeplan" fra renovasjonen, tabell over reell utetemperatur (i forhold til hva termometeret viser og vindstyrke) og så sist, men ikke minst - terminliste for Liverpool :P Da er i hvertfall min kjære alltid beredt ;)

Overraskende god service!

Som tidligere nevnt her i bloggen så kjøper jeg noen av perlene til pulsvarmere på http://perlamentet.no/. Plutselig oppdaget jeg at de ikke hadde sølvfargede perler i nettbutikken sin lenger. Sendte dem en mail og spurte om de hadde sluttet å selge sølvfargede perler. Fikk raskt svar og de skrev at deres lagre var tomme og det samme var leverandørens. Men de regnet med at de kom til å få mer etter hvert og da skulle de legges ut for salg i nettbutikken. Jeg var fornøyd med svaret og har kikket innom perlamentet innimellom for å se om de har fått mer. Så, i går kveld, fikk jeg en mail fra dem. De ville bare fortelle meg at de nå hadde fått inn sølvfargede perler igjen og ønsket meg en fin kveld. Da måtte jeg bare sende mail tilbake og takke for opplysningen og for overraskende god service! Neimen ikke alle bedrifter som hadde tatt seg bryet med å gjøre noe sånt! Så da syns jeg de fortjente en ekstra takk for det :)

Denne har jeg lyst til å lese

Fra www.tanum.no:

"Den vellykkede forretningsmannen Olaf Olsvik red høyt på 1980-årenes jappebølge. Han drev stort innenfor tekstilindustrien, men utviklet etter hvert et ekstremt misbruk av alkohol, piller og kokain. Den kostbare og ekstravagante livsstilen lot seg vanskelig kombinere med familieliv og mer eller mindre lovlydig forretningsdrift. Etterhvert forlot han da også begge deler til fordel for enhver lyssky virksomhet som kunne skaffe ham penger til rusmidler. I denne usedvanlig selvutleverende beretningen om en narkoman og kriminell forretningsmann avdekkes sider ved norsk virkelighet som vi aldri tidligere har fått innblikk i. Boken gir et rått og usminket bilde av hverdagen til en norsk næringslivsnarkoman, en mann med en uhyggelig livshistorie, men også en vilje til å legge absolutt alle kort på bordet. Rus og Rolex er ført i pennen av Bjørn Olav Jahr, en journalist og forfatter med god innsikt i den næringslivsverden han beskriver."

Strikking og bursdagskort

Det ble lite strikking i noen dager. Dårlig form og lite energi... Men nå går det bedre, og pinnene er i sving igjen. Her er to par pulsvarmere. Det første er i grå babyull med svarte perler.


Det andre er i offwhite babyull med perler i rødfarger og orange.


Så har jeg gjort noe jeg aldri har gjort før. Jeg har strikket en såkalt "spiralsokk". Er litt usikker på om jeg skal strikke nr. to og om det blir flere par. Mulig det er bare en vanesak, men jeg syns denne typen sokker er litt rare å ha på. De er jo ikke strikket etter en fots form. Vi får se hva jeg gjør.


Til slutt et bursdagskort jeg lagde i går kveld. Dekoren er faktisk laget av brettede teposer. Det finnes til og med en egen Facebook-gruppe for denne teknikken (bare søk på Teposefoldning).


Kortet skal overrekkes sammen med en forsinket 40-årsdagsgave i kveld :)