Konkurranse hos Hannes-strikkerier

Lyst til å vinne deg et par tovede votter blant annet?
Gå innom Hannes blogg her og bli med på konkurransen!

Tøft...

De siste ukene har vært en kamp mot angst og tunge tanker som vil gjøre meg deprimert. Jeg angrer ikke på artikkelen i Krigsropet og jeg var forberedt på at det kom til å bli tøft. Og det ble/er det også, ja... Men det kjennes ut som det verste er over nå. Line Kristine - depresjon : 1 - 0 !

Hjelp!

For noen uker siden var jeg og mamma på husflidsmesse i nabokommunen. Der var det mye flott, kan du tro! Fikk lyst til å stå der og selge strikketing selv neste år. Men hva skal jeg sette som pris på saker og ting? Det er ikke lett, syns jeg. Noen som har forslag til hva jeg skal ta for f.eks. pulsvarmere med perlehjerter:


pulsvarmere med perlestjerner:


lugger (damestørrelse):


lommetøfler:



???
Forslag mottas med takk!

Les dette! Eller la det være...

Hvis du er lei av å lese om mine helsemessige problemer her i bloggen, så kan du bare hoppe over dette innlegget. For her kommer det noen ord om det igjen.

Om man blir skikkelig sliten, kanskje ikke har fått spist og drukket ordentlig, har sovet for lite, da er det lett å begynne å tenke negativt. Det gjelder om seg selv, framtida og flere andre områder. Det er helt naturlig, sånn er vi mennesker skrudd sammen. Så er det noen av oss som blir lettere sliten av forskjellige grunner. Så er det noen av oss som har det sånn at det ikke hjelper med et måltid og en god natts søvn. Jeg er en av dem. Jeg blir fort sliten av mye folk omkring meg, av stress og flere årsaker. Jeg må passe på å spise og drikke nok og jevnlig, sove nok, i det hele tatt hvile nok, passe på å gjøre ting som gir meg "påfyll". Dette er forsåvidt helt allmennmenneskelig, sånn er vi alle sammen. Men for noen av oss så blir det ekstra viktig. Jeg må forebygge ved å ta godt vare på meg selv. Ellers stiger angstnivået og jeg kan bli deprimert. Så hender det at ting skjer, ting som jeg ikke kan forberede meg på men bare må takle der og da. Da er det viktig å ha noen taktikker. En av mine taktikker er å bevisst gå inn for å gjøre ting som gir meg "påfyll". Jeg vet så veldig godt mange slike ting, men jeg er ikke alltid like flink til å gjøre dem... Dessuten, om man har begynt på en nedtur så er det ikke sikkert at en tenker en har fortjent å gjøre noe hyggelig. Da har jeg temmelig lave tanker om meg selv og tenker at jeg er bare til byrde. Ingen liker jo meg likevel, sånn egentlig. Og om de liker meg, så er det ett eller annet ved meg som gjør at de sakte men sikkert blir utrolig lei av meg... Jeg vet at disse tankene ikke har noen rot i virkeligheten, men det hjelper ikke alltid å vite det.

Her er noe av det som gir meg "påfyll":

* Gå tur
* Lese en bok/et blad
* Se på TV/film
* Høre på musikk
* Synge
* Håndarbeid
* Gi bort gaver/ glede andre/ vise omsorg
(Jeg er ikke ute etter å kjøpe meg venner. Innimellom gir jeg noen en liten gave ene og alene fordi jeg setter pris på han/henne. Dette kan være vanskelig nok å greie når jeg får disse tunge tankene og begynner å bli deprimert. For da blir jeg bare redd for at mottakeren skal misforstå, at jeg er ute etter å kjøpe meg vennskap. Dessuten sier jo tankene da at han/hun egentlig ikke liker meg, så... Mulig dette er vanskelig å forstå, men sånn er det.)
* Skrive brev
* Skrive dikt

I blant, sånn som nå, må jeg minne meg selv om disse punktene. Så gjenstår det bare å gjøre noe av dette...

Julegave

Noen skal få blant annet lommetøfler av oss i julegave. Kan hende denne noen kikker innom bloggen min, det vet jeg ikke. Men så lenge jeg ikke sier noe mer om hvem det er så spiller det heller ingen rolle ;)



Tøflene er strikket i garnet Falk, farge nr. 3841.


Håper gaven faller i smak til den som finner disse i sin pakke om 42 dager! Egentlig er det litt sprøtt å tenke på at det ikke er mer enn 42 dager til jul...

Blonde til lyslykt

Har litt forskjellig på pinnene. Det siste ferdige prosjektet er denne blonden til lyslykt. Strikket blonde utenpå kjøkkenglass med telys i. Syns det ble riktig så fint om jeg skal si det selv ;) Idé og oppskrift fant jeg i Sylvia sin gamle blogg.


Den ble litt kort, for jeg hadde egentlig tenkt å bruke et annet glass, men...

BLONDE TIL LYSLYKT

Pinne nr 3 (Babyull)
Legg opp 56 masker og strikk en omgang rett
RAD 1 (rettsiden) 2 r ( 1 kast, 2r, ssk*, 2r sm, 2r, 1 kast,1r) Strikk det i () pinnen ut
RAD 2 Strikk vrangt ut pinnen
RAD 3 1 r (1 kast ,2r, ssk*, 2r sm, 2r, 1 kast, 1r) Strikk det i () pinnen ut, avslutt med 1 rett
RAD 4 Strikk vrangt ut pinnen

ssk* = ta 2 masker av pinnen som om du skulle strikke dem, strikk disse 2 sammen (nesten som å strikke vridd)

Disse 4 radene repeteres til blonden er høy nok. Strikk så fra 1. til 3. rad før du feller av. Sy sammen i siden og træ det på et glass.

Lyser fint opp i en mørk vinterkveld!

Jeg, en pendler

Pendling brukes innen faget samfunnsgeografi om jevnlige arbeidsreiser fra bolig til arbeidssted (eller skole), vanligvis fra et område med spredt bebyggelse inn mot en by og et bysenter, eller fra en soveby eller drabantby til et bysenter.
(Wikipedia)

Det slo meg plutselig en dag her - jeg er en pendler. Ikke noen revolusjonerende oppdagelse på noe vis, men jeg kom til å tenke på det. Riktignok reiser jeg ikke så langt, bare mellom Verdal og Levanger. Og kun tre dager i uka. Men jeg er like fullt en pendler. Utstyrt med lesestoff eller kryssord går togreisen lynkjapt. Etter hvert tar jeg kanskje med meg strikking også. Kopptuer og sånne småting er jo ypperlige "togprosjekter".

Ofte er jeg ganske sliten både i kropp og tanke når jeg skal hjem om ettermiddagen. Da er det godt å sette seg i togets stille vogn. Eller, i hvertfall skal den være stille. Jeg frustrerer, og irriterer, meg iblant over folk som ikke tar hensyn til dette. De skravler med sidemannen, snakker i telefonen osv. Noen av dem sitter til og med sånn at de ser rett på teksten på veggen (Stille sone, quiet zone). Altså, flere av dem som ikke er stille er egentlig fullstendig klar over at det skal være stille i den vognen. Uansett, jeg får meg ikke til å hysje på mine medpassasjerer... Mulig jeg er pirkete, men jeg syns det må gå an å ta hensyn. Det er helt sikkert flere grunner til at folk velger å sette seg i den stille vognen, men en ting har mange av oss felles; vi ønsker oss en fredelig togreise.