Jeg står midt i en overgangsfase. Det er riktignok snart to måneder siden 1. april, dagen da jeg gikk over til delvis uføretrygd. Men dette tar tid. En del tid har gått med til å holde styr på endringer i inntekt, kontakt med skattekontor osv. Mye som må ordnes, kan man si. Men for det meste bruker jeg tid til å finne ut hvordan det er å være uføretrygdet, senke skuldrene, slappe av og nyte at vedtaket endelig er fattet! Og denne prosessen, denne overgangen tar som sagt tid. Men sånn må det få være også. Dette er ikke noe jeg skal skynde meg gjennom. Jeg ser ikke på meg selv som Line Kristine, en uføretrygdet. Men jeg prøver å finne en god rytme i den nye hverdagen. En fin balanse mellom den jobben jeg må gjøre, det jeg gjør fordi jeg har lyst og krefter, og sist, men ikke minst - hvile.
De siste par ukene har det blitt for lite hvile. Noe som resulterte i en skikkelig smertefull dag i går. Har kjent spenningshodepinen jevnlig disse ukene, så det ante meg at det kom til å bli en "smell". Så da fikk jeg en dag med kraftig hodepine. Og som ikke det var ille nok, så ble jeg kvalm av smertene :(
Ofte tenker jeg at når jeg bare har gjort det og det, da skal jeg virkelig slappe av. Neste uke, kanskje? Så har jeg ofte fri innimellom ting, men klarer ikke helt å slappe av da heller. For da tenker jeg på det jeg skal gjøre senere. Hm... Jeg prøver å være bevisst på å sette av tid til fri, til å hvile eller gjøre noe annet jeg trenger/har lyst til. Og så må jeg fortsette å øve på å klare å slappe av når jeg har mulighet til det. Ikke lett, men jeg prøver stadig.
Så hender det at jeg blir dugelig frustrert og lei meg når det er ting jeg gjerne skulle gjort, men ikke klarer fordi jeg er for sliten eller må hvile for å forhindre at jeg blir for sliten. Fort gjort å tenke mest på det i stedet for å fokusere på alt jeg faktisk klarer. Og å sette fokus på det negative suger i hvertfall krefter ut av en.
Ja, ja... En klok mann sa en gang at alt han visste om livet kunne oppsummeres i tre ord; Det går videre. Syns det er godt sagt, jeg! Og alldeles riktig!
