Gåsehud og tårer

Ja, det ble resultatet da jeg leste i Dagbladets Magasinet i går kveld. Der var det nemlig en reportasje om Simon og familien hans. Det var knalltøft å lese om ulykkesdagen og den lange veien hjem. Det har vært vondt å se deres smerter, prøvelser, sorg og redsel. Desto større glede for hele familien når Simon nå er hjemme og klarer å gå mer etter hvert. Han har dessuten begynt på videregående nå! I november skal han tilbake til Catosenteret hvor han var i sommer. Der blir det nok en periode med intensiv trening. Han legger ikke skjul på at han innimellom er dugelig trøtt og lei, men har god hjelp av helsearbeidere av forskjellig slag som motiverer han til å stå på. Lykke til videre, Simon! Stolt av deg, jeg!