Ja visst gör det ont...

Ja visst gör det ont när knoppar brister.
Varför skulle annars våren tveka?
Varför skulle all vår heta längtan
bindas i det frusna bitterbleka?
Höljet var ju knoppen hela vintern.
Vad är det för nytt, som tär och spränger?
Ja visst gör det ont när knoppar brister,
ont för det som växer
och det som stänger.

Ja nog är det svårt när droppar faller.
Skälvande av ängslan tungt de hänger,
klamrar sig vid kvisten, sväller, glider -
tyngden drar dem neråt, hur de klänger.
Svårt att vara oviss, rädd och delad,
svårt att känna djupet dra och kalla,
ändå sitta kvar och bara darra -
svårt att vilja stanna
och vilja falla.

Då, när det är värst och inget hjälper,
Brister som i jubel trädets knoppar.
Då, när ingen rädsla längre håller,
faller i ett glitter kvistens droppar
glömmer att de skrämdes av det nya
glömmer att de ängslades för färden -
känner en sekund sin största trygghet,
vilar i den tillit
som skapar världen.

(Karin Boye)

For knoppen er det vondt. Det er noe inni den som sprenger på og vil ut.
For vanndråpen er det etter hvert vanskelig å holde seg hengende. Den blir større og tyngre, men det er skummelt å la seg falle ned i det ukjente også.
Det handler om trygghet og utrygghet. Det kjente er ofte tryggest. Det kjenner vi og har kontroll over. Men så skjer det endringer i livet. Da kan det som oppleves på en måte trygt og kjent på en annen måte oppleves både vondt og tungt. Men likevel tør vi ikke helt slippe taket, for det ukjente skremmer oss. Så må vi noen ganger slippe taket og ta sjansen på å gå ut i det ukjente. Da kan vi oppleve at det som sprengte på og opplevdes vondt blir til en vakker blomst. Da kan vi oppleve å være en dråpe som glitrer i solskinnet og blir til et flott skue.
Dette ble kanskje dypt og litt svevende... Men jeg syns dette diktet er så godt. Vi har vel alle kjent på redselen for det ukjente og heller klamret oss til det som er kjent og trygt.

Men noen ganger må man bare ta sjansen. Det gjør jeg virkelig nå. Jeg slipper kontrollen noe så veldig. Det er skremmende... Men forhåpentligvis kommer det noe vakkert, noe godt ut av det.

Da jeg ga ut diktbok i fjor høst, sa offiserene mine at de syns jeg skulle sende et eksemplar av boka til Frelsesarmeens blad Krigsropet sin redaksjon. Jeg gjorde det, og tenkte med meg selv at de kommer sikkert til å trykke noen dikt og kanskje skrive noen linjer om meg. Etter en stund var det en av journalistene som tok kontakt med meg. Han lurte på om jeg kunne tenke meg å intervjues når en av dem kom oppover til Trøndelag. Fortelle om min historie, hva jeg har opplevd, min tro osv. Da måtte jeg tenke meg om en stund. Skulle jeg tørre dette?

For å gjøre en lang historie kort; da jeg og min kjære var på Frelsesarmeens årskongress i sommer ble jeg intervjuet. Det er skummelt å skulle stå fram sånn i all min sårbarhet. Samtidig er det mange som trenger at noen gir psykiske problemer generelt, og spiseforstyrrelser spesielt, et ansikt. Så i neste ukes utgave av Krigsropet (i salg fra nå i helga) er jeg faktisk en del av hovedsaken. Der er det en artikkel om meg. Jeg hadde lest det på forhånd, så jeg visste hva som ventet meg. Det ble allikevel noe ganske annet å se det på trykk med bilde og allting... Da var det godt å ha en armkrok å krype inn i og bare la tårene renne.

Det gjør virkelig vondt! Jeg gjør meg så veldig synlig, så fryktelig sårbar. Men jeg håper at det kan hjelpe noen. Det er så fryktelig mange som er rammet av spiseforstyrrelser. Over 120 000 mennesker i Norge har en spiseforstyrrelse. Så må du legge til et ganske stort mørketall. Så må du legge til familie og andre som indirekte i høyeste grad rammes av noens spiseforstyrrelse. Resultatet blir nok et skremmende stort tall... Jeg håper at jeg kan være med og hjelpe noen, i hvertfall. Også håper jeg at jeg kan være med og rive ned den "tabubelagt"-muren som er omkring psykiske lidelser. Det hjelper å snakke om det! Jeg har stor tro på åpenhet og ærlighet mennesker i mellom. Det gjør verden til et bedre sted å leve!

Har du lyst til å lese om meg i Krigsropet? Gå og kjøp et hvis du ser en i uniform står og selger det. Og får du ikke tak i det på det viset, så kan du gå inn på Frelsesarmeens nettsider (<-- link) og bestille det via link til venstre på sida.

Dette ble et langt blogginnlegg... Men det var mange tanker og følelser som måtte ut ;)