Jeg, en pendler

Pendling brukes innen faget samfunnsgeografi om jevnlige arbeidsreiser fra bolig til arbeidssted (eller skole), vanligvis fra et område med spredt bebyggelse inn mot en by og et bysenter, eller fra en soveby eller drabantby til et bysenter.
(Wikipedia)

Det slo meg plutselig en dag her - jeg er en pendler. Ikke noen revolusjonerende oppdagelse på noe vis, men jeg kom til å tenke på det. Riktignok reiser jeg ikke så langt, bare mellom Verdal og Levanger. Og kun tre dager i uka. Men jeg er like fullt en pendler. Utstyrt med lesestoff eller kryssord går togreisen lynkjapt. Etter hvert tar jeg kanskje med meg strikking også. Kopptuer og sånne småting er jo ypperlige "togprosjekter".

Ofte er jeg ganske sliten både i kropp og tanke når jeg skal hjem om ettermiddagen. Da er det godt å sette seg i togets stille vogn. Eller, i hvertfall skal den være stille. Jeg frustrerer, og irriterer, meg iblant over folk som ikke tar hensyn til dette. De skravler med sidemannen, snakker i telefonen osv. Noen av dem sitter til og med sånn at de ser rett på teksten på veggen (Stille sone, quiet zone). Altså, flere av dem som ikke er stille er egentlig fullstendig klar over at det skal være stille i den vognen. Uansett, jeg får meg ikke til å hysje på mine medpassasjerer... Mulig jeg er pirkete, men jeg syns det må gå an å ta hensyn. Det er helt sikkert flere grunner til at folk velger å sette seg i den stille vognen, men en ting har mange av oss felles; vi ønsker oss en fredelig togreise.