lørdag 13. november 2010

Les dette! Eller la det være...

Hvis du er lei av å lese om mine helsemessige problemer her i bloggen, så kan du bare hoppe over dette innlegget. For her kommer det noen ord om det igjen.

Om man blir skikkelig sliten, kanskje ikke har fått spist og drukket ordentlig, har sovet for lite, da er det lett å begynne å tenke negativt. Det gjelder om seg selv, framtida og flere andre områder. Det er helt naturlig, sånn er vi mennesker skrudd sammen. Så er det noen av oss som blir lettere sliten av forskjellige grunner. Så er det noen av oss som har det sånn at det ikke hjelper med et måltid og en god natts søvn. Jeg er en av dem. Jeg blir fort sliten av mye folk omkring meg, av stress og flere årsaker. Jeg må passe på å spise og drikke nok og jevnlig, sove nok, i det hele tatt hvile nok, passe på å gjøre ting som gir meg "påfyll". Dette er forsåvidt helt allmennmenneskelig, sånn er vi alle sammen. Men for noen av oss så blir det ekstra viktig. Jeg må forebygge ved å ta godt vare på meg selv. Ellers stiger angstnivået og jeg kan bli deprimert. Så hender det at ting skjer, ting som jeg ikke kan forberede meg på men bare må takle der og da. Da er det viktig å ha noen taktikker. En av mine taktikker er å bevisst gå inn for å gjøre ting som gir meg "påfyll". Jeg vet så veldig godt mange slike ting, men jeg er ikke alltid like flink til å gjøre dem... Dessuten, om man har begynt på en nedtur så er det ikke sikkert at en tenker en har fortjent å gjøre noe hyggelig. Da har jeg temmelig lave tanker om meg selv og tenker at jeg er bare til byrde. Ingen liker jo meg likevel, sånn egentlig. Og om de liker meg, så er det ett eller annet ved meg som gjør at de sakte men sikkert blir utrolig lei av meg... Jeg vet at disse tankene ikke har noen rot i virkeligheten, men det hjelper ikke alltid å vite det.

Her er noe av det som gir meg "påfyll":

* Gå tur
* Lese en bok/et blad
* Se på TV/film
* Høre på musikk
* Synge
* Håndarbeid
* Gi bort gaver/ glede andre/ vise omsorg
(Jeg er ikke ute etter å kjøpe meg venner. Innimellom gir jeg noen en liten gave ene og alene fordi jeg setter pris på han/henne. Dette kan være vanskelig nok å greie når jeg får disse tunge tankene og begynner å bli deprimert. For da blir jeg bare redd for at mottakeren skal misforstå, at jeg er ute etter å kjøpe meg vennskap. Dessuten sier jo tankene da at han/hun egentlig ikke liker meg, så... Mulig dette er vanskelig å forstå, men sånn er det.)
* Skrive brev
* Skrive dikt

I blant, sånn som nå, må jeg minne meg selv om disse punktene. Så gjenstår det bare å gjøre noe av dette...

4 kommentarer:

Marion sa...

Huff det er tungt med sånne tanker....:( Men du får bare holde deg sterk og tenk på det positive ;) Klem

Liv sa...

Det er godt å lese at du har funnet din måte å leve på. Livet kan fare hardt med oss på så forskjellig vis, og det forventes så mye av oss. Men til slutt er det vi selv som kjnner hva som sliter oss ut, og når det er på tide å sette foten ned. På flere måter tror jeg du og jeg har det på samme måte, men ikke helt. Jeg blir også fryktelig sliten sammen med mange mennesker og må ha avkobling for meg selv. Jeg trenger MYE alenetid for å få påfyll.

Og når vi vet hvordan vi fungerer er det kjempeviktig at vi gjør som kroppen vår spør etter.

Lykke til i livet!

Beate sa...

*klem*
Ta vare på deg selv, og gjør ting som gjør deg godt. Du har fortjent det!!

Line Kristine sa...

Hjertelig takk, alle tre!