Line Kristine gjør nye ting

Kjære Gud!
Jeg ber om tålmodighet.
Og jeg vil ha det AKKURAT NÅ!
(Oren Arnold)

Noen som kjenner seg igjen? ;)

I disse dager er det to måneder siden jeg ble delvis uføretrygdet. En dag jeg hadde gledet meg lenge til. Et vedtak jeg hadde kjempet for og ventet på i nesten to år. Jeg har jo aldri blitt trygdet før, så jeg visste jo ikke helt hvordan det ville bli. Jeg skjønte at ikke alt kom til å bli bare lett etterpå heller. Og jeg skjønte også at det kom til å bli en overgangsfase. Er i den overgangsfasen ennå, kjenner jeg. Det meste av utmattelsen har gitt seg. Da 1. april endelig kom og jeg kunne senke skuldrene, DA kjente jeg hvor usigelig sliten jeg egentlig var. Det er utrolig hvor mye man klarer når man må, men nå da jeg var ferdig med kampen, da... Så var det en del å ordne med nytt skattetrekk pga. endret inntekt. Også jeg som "elsker" offentlige kontorer :/

Å bli trygdet er en ganske stor forandring i livet. Og da må man orientere seg litt i den nye situasjonen for å på en måte bli kjent i det nye landskapet. Det tar tid. Og underveis får jeg masse velmente råd. Flere av dem er til god hjelp. Andre er direkte frustrerende og stressende.

Jeg hadde noen tanker om hvordan det skulle bli etter 1. april. Har ikke blitt helt sånn som jeg hadde tenkt ennå, i hvertfall. Kanskje blir det ikke det på alle områder heller. Akkurat nå står jeg mest og ser meg rundt i den nye hverdagen, kjennes det ut som. Prøver å finne en god rytme mellom arbeid, det jeg har lyst og energi til på fritida og sist, men ikke minst - hvile.

Nå virker det kanskje som om det meste er negativt. Nei, det er det på langt nær. Altså, da jeg var lita drømte jeg ikke akkurat om å bli uføretrygdet i en alder av 31 år. Det er på en måte en sorg som jeg må jobbe med ei stund til, tror jeg. Kanskje vil den være der resten av livet til en viss grad. Det ble ikke sånn som jeg hadde tenkt... Men sånn som helsa mi er, sånn som situasjonen min ble, så er det best sånn. Jeg er veldig glad og lettet for at jeg endelig møtte forståelse for dette hos NAV og fikk innvilget trygd! Og denne overgangsfasen må få ta den tida den trenger. Jeg bare kjenner at det tærer litt på tålmodigheten ;)