onsdag 7. desember 2011

Desember...


Jeg syns desember er som et forstørrelsesglass. Alt det gode blir ekstra godt og alt det vonde gjør ekstra vondt. Det er ikke noe godt. Jeg tenker at det er mange som har det adskillig verre enn meg. Kanskje jeg likså godt bare skulle ti stille om mine ting? Men samtidig vet jeg at da blir jeg syk. Kjenner det allerede i kroppen. Det gjør vondt, litt sånn influensa-aktig vondt rundt om i kroppen. Men det er "bare" tanker og følelser som gjør det. De samme tankene og følelsene som innimellom setter seg i nakken og hodet og gir meg kvalmende spenningshodepine.

Jeg har skrevet om det tidligere her i bloggen at jeg syns det er veldig godt å endelig ha fått innvilget uføretrygd og kunne senke skuldrene. Men det er også en sorg inni der. Jeg jobber iherdig med å akseptere at jeg ikke klarer alt jeg vil. Det er ikke noe gøy å måtte si nei til ting "bare" fordi jeg må hvile - enten fordi jeg har gjort for mye ei stund eller fordi jeg må spare energi til noe jeg skal senere. Dette gjør på en måte ekstra vondt i desember. Advents- og juletida er stappfull av arrangementer, familiebesøk osv. osv. Dermed blir det enda flere ganger å si nei enn i andre måneder. Skjønner godt om dette er vanskelig å forstå for en del. Men det får stå sin prøve. Det er en del av meg, av livet mitt. Og det er meg og livet mitt denne bloggen handler om.

Sliten og trøtt for tida. Tungt å komme seg opp om morgenen. Tror jeg kunne sovet 10 timer hver natt uten noe problem. Utrolig hvor det tar på fysisk å streve psykisk... I morgen skal jeg ta meg en prat med en god kollega/venn. Det spøkes i blant med uttrykket "Vil du snakke om det?" Men jeg vet av erfaring at det hjelper veldig å snakke om ting. Når jeg har det tungt er det vanskelig å gi et lite vink om at jeg trenger å snakke, for da er jeg overbevist om at jeg er til belastning for Gud og hvermann omtrent. Da er jeg til belastning, jeg er i veien og jeg gjør omtrent bare dumme ting. Sier tankene mine, ja... Så jeg må snakke for å få bekjempet dem... Og folk vil jo gjerne lytte og hjelpe. Det er bare det at det er veldig få tankelesere, så da må jeg si fra.

Her ble det en del tungt og negativt, du... Ja, ja. Du får lese det om du vil. Eller la det være om du heller vil det.

2 kommentarer:

Hilde sa...

Klem til deg <3

amylin sa...

Hei! Takk for koselig kommentar i bloggen min, og jeg så først nå at du hadde stilt meg et spørsmål. Sokkene er strikket i Regia sokkegarn.

Jeg skjønner forresten veldig godt hva du mener med at positive og negative ting blir forstørret i julen. Skal nemlig feire min første jul uten ungene, og det merker jeg veldig godt på humøret. Mange klemmer til deg!