Kreativitet og Gla`sang

"Der alt er ryddig skjer sjelden mye kreativt" (Erik Lerdahl)

Da må i såfall salongbordet vårt være et ypperlig utgangspunkt ;)


På noen av pinnene finner man begynnelsen på en sokk i Fabel. Skikkelige vårfarger til å bli glad av!


På fredag kjøpte jeg meg litt helgekos. Det var to nøster av det blåturkise, men det ene har blitt til en kopptue maken med den grønne jeg viste fram for ikke lenge siden. I tillegg kjøpte jeg maskestoppere. Det har jeg tenkt på lenge. Snedig å sette på endene av strikkepinnen om man skal ha med seg strikketøyet bort f.eks. Så slipper man at maskene faller av pinnen.


Nå skal jeg ganske snart gå og skifte til soldatuniform. Vi i Frelsesarmeens strengemusikk skal være med på Gla`sang kveld på Misjonshuset her i Verdal i kveld.

Ha en fortsatt fin søndagskveld!

En merke(lig)dag

I går var en merkedag og en merkelig dag...

Jeg startet dagen med å gå til NAV for å hente meg et såkalt honnørbevis. Det gir meg bl.a. rett til å reise med toget for halv pris. Hvorfor fikk jeg et sånt? Jo, fordi jeg fra i går er 70 % uføretrygdet. Det er en litt merkelig følelse som kjennes i hele kroppen, fra innerst til ytterst.

Sommeren 2009 tok jeg kontakt med fastlegen min. Spurte henne om å få legeerklæring fordi jeg ønsket å søke om uføretrygd. Jeg fikk legeerklæring og kontaktet så NAV. Det ble starten på en lang og humpete vei. Jeg skjønner at arbeidspraksis må til. Man må prøve ut hva man vil og klarer å jobbe med, og ikke minst hvor mye. Og jeg jobbet litt forskjellige steder. Alltid med det samme resultat - oversteg jeg en viss prosentandel arbeidsbelastning så ble jeg syk. Det ble etter hvert dugelig frustrerende at det skulle være så vanskelig å få NAV til å forstå dette. Mulig det er fordi det er noe psykisk. Det er litt mindre håndgripelig, liksom. Også vises det ikke på meg... At NAV i løpet av prosessen har gitt meg ny saksbehandler to ganger har ikke gitt fortgang i saken heller, for å si det sånn.

Til slutt var jeg veldig langt nede. Utmattet av å bli så godt som motarbeidet av en hel etat. Begynte å tenke at kanskje hadde de rett. Kanskje var det bare for meg å ta meg sammen så skulle alt bli så mye bedre. Men samtidig kjente jeg, og visste jeg, at det var ikke sånn. Da snudde det heldigvis. Jeg fikk en veldig trivelig og dyktig saksbehandler. Og etter den tid har det gått rett vei. Legen min, jeg, saksbehandleren og NAVs såkalte rådgivende lege ble enige om at jeg hadde rett på uføretrygd og dermed var det bare å sette i gang med å fylle ut søknadsskjemaet.

Skal ikke gå mer i detalj, men jeg fikk altså innvilget 70 % uføretrygd fra 1. april. Det er litt leit. Jeg skulle gjerne ha klart å jobbe 100 %. Det var ikke helt sånn jeg hadde sett for meg at livet skulle bli, for å si det sånn. Men det er aller mest veldig godt! Endelig blir jeg trodd og tatt på alvor. Jeg har vunnet en seier! Nå kan jeg senke skuldrene, jobbe det jeg klarer i en sammenheng jeg trives i og så fylle resten av tida mi med ting som gir meg påfyll på ulike vis. Jeg gleder meg! Foreløpig er jeg veldig sliten. Det kjennes i både kropp og tanke at jeg har kjempet og ventet i 21 måneder...

Så er det noen som tydeligvis får et veldig trøstebehov når de hører om dette. Og jeg blir møtt med setningen "Ja, men du vet det Line, at dette trenger ikke være for bestandig". Nei, jeg vet det. Kanskje klarer jeg å jobbe mer etter hvert. Det vil tiden vise. Men jeg blir litt lei meg av denne setningen. Jeg har kjempet knallhardt for å få innvilget trygd. Jeg kjemper hver dag, i større eller mindre grad, for å holde helsa ved like. Også blir jeg stresset av å bli møtt på denne måten. Det blir litt sånn "Nåde deg hvis du slår deg til ro med dette!" Føler omtrent at jeg da blir fulgt med og at folk tenker "Blir hun ikke bedre snart?" Mange tanker som rører seg i hodet mitt for tida. Men mest av alt, altså; Yes! Jeg vant! :D

Award

Jeg har fått en award med en utfordring fra Marion.

Utfordringen er å svare på ti spørsmål. Så da kjører vi på...

1) Hvorfor begynte du å blogge? For det ene fordi jeg er glad i å skrive, uttrykke meg med ord. For det andre for å dele litt av det som foregår i mitt liv. Og for det tredje for å vise fram resultatet av mine kreative krumspring.

2) Hvilke blogger følger du? Det er en del. De fleste av dem er hobbyblogger av et eller annet slag.

3) Favoritt makeup? Jeg bruker veldig sjelden makeup. Faktisk så godt som aldri.

4) Favoritt klesmerke? Er ikke så opptatt av klesmerker. De fleste klærne mine er fra Cubus eller H&M. Men jeg har en Skogstad-jakke og regnsett fra Stormberg.

5) Ditt "MÅ" ha makeup-produkt? Må ikke ha noe.

6) Favorittfarge? Jeg er generelt veldig glad i farger. Men favorittene er vel rød, blå, lilla og grønn. Jeg er litt som et skogtroll - kler best farger som fins i ei bærtue :P

7) Favorittparfyme? Har ingen favoritt, direkte. Det er mange gode lukter.

8) Favoritt-film? Jeg er ganske altetende når det gjelder film. Bare det ikke blir for mye skyting og for makabert...

9) Hvilket land vil du reise til og hvorfor? Mulig jeg er kjedelig, men jeg kunne tenkt meg å se mer av Norge, jeg.

10) 5 ting du må ha i veska? Tyggis/drops, lypsyl, penger, nøkler og mobil

Så skal jeg sende denne awarden videre til fem fine og inspirerende blogger. Jeg sender den til Hanne Marte Renate Beate Erica

Litt strikkenytt

Jeg må bare ærlig innrømme at jeg har fått fullstendig dilla på å strikke sånne smetteskjerf. Det har blitt seks stk. så langt og det er absolutt overhengende fare for at det blir fler ;) Dette er strikket i rosa- og lillamelert strømpegarn fra Europris. Trøndersk natur er ikke akkurat fargesprakende for tida. Det går mest i svart, grått, brunt og hvitt. Masse hvitt... Men på strikkepinnene mine er det mer farger :) Jeg er veldig glad i farger. Nå har jeg strikket to grønne kopptuer i enkelt mønster : 1 r, 1 vr på den ene siden og bare rett på den andre siden. Det øverste bildet viser mønsteret på den ene siden best, men det nederste bildet viser fargen best.

Visittkort og greier, vettu ;)

Til høsten skal jeg og mamma være med på husflidsmesse på Inderøya. Jeg med strikkating og mamma med lappeteknikk. Var der i fjor og så at noen av de som solgte ting hadde visittkort. Så nå har jeg også ordnet meg med det. Kjøpte dem hos Vistaprint. Mulig dette er litt sært for meg som skal være med for første gang, og ja, jeg vet det er lenge til. Men sånn ser de da altså ut:

Lite strikkerier å vise fram for tida. Har ikke blitt så mye strikking de siste dagene. Har vært mye sliten og hatt en del vondt. Så da har strikking blitt delvis nedprioritert, delvis vært en umulighet med dundrende hodepine... Men kommer sterkere tilbake!

Lykke er...

Lykke er å ha en å dele livet med, både på godt og vondt. En man kan være bitteliten, redd og sårbar sammen med. En man kan le seg helseløs sammen med. En å feire seiere sammen med. En å kjempe sammen med.

Jeg er en veldig heldig kvinne som har funnet min drømmemann. Tenk, jeg er gift med min aller beste venn! :)

Jeg elsker deg, Ole Gunnar!

Hva ser du på dette bildet?

Ser du sola som skinner fra blå himmel?
Ser du skyer som kanskje/antageligvis kommer til å skygge for sola?

Hvordan man ser på situasjonen kan variere. Årsakene til det er mange. Jeg ser sola, men jeg ser mest skyer. Skyer som forvandler en lys vårdag til en litt tung dag.

Tror jeg skal ringe en venn i morgen. Det er et hjelpemiddel som kan brukes også utenom spørrekonkurranser ;) Og man kan bruke det så mange ganger man vil og trenger det!