Et par tøfler gjør henne vel ikke friskere... Men forhåpentligvis blir det litt mindre trasig å ha vondt når hun vet at noen tenker på henne :)
mandag 18. april 2011
Lommetøfler
Et par lommetøfler har blitt sendt over Trondheimsfjorden. Mottaker var en god kollega og venn som er sykmeldt.
Et par tøfler gjør henne vel ikke friskere... Men forhåpentligvis blir det litt mindre trasig å ha vondt når hun vet at noen tenker på henne :)
Et par tøfler gjør henne vel ikke friskere... Men forhåpentligvis blir det litt mindre trasig å ha vondt når hun vet at noen tenker på henne :)
søndag 10. april 2011
Tenk om...
Tenk om alle forfattere hadde levd seg så inn i det de skriver?
Ole Gunnar kan være sjeleglad for at jeg skriver dikt :P
torsdag 7. april 2011
Hemulen
Da har jeg vært og gitt blod igjen. Denne gangen valgte jeg et krus med Hemulen på som gave da jeg gikk fra Blodbanken.
søndag 3. april 2011
Kreativitet og Gla`sang
"Der alt er ryddig skjer sjelden mye kreativt" (Erik Lerdahl)
Da må i såfall salongbordet vårt være et ypperlig utgangspunkt ;)
På noen av pinnene finner man begynnelsen på en sokk i Fabel. Skikkelige vårfarger til å bli glad av!
På fredag kjøpte jeg meg litt helgekos. Det var to nøster av det blåturkise, men det ene har blitt til en kopptue maken med den grønne jeg viste fram for ikke lenge siden. I tillegg kjøpte jeg maskestoppere. Det har jeg tenkt på lenge. Snedig å sette på endene av strikkepinnen om man skal ha med seg strikketøyet bort f.eks. Så slipper man at maskene faller av pinnen.
Nå skal jeg ganske snart gå og skifte til soldatuniform. Vi i Frelsesarmeens strengemusikk skal være med på Gla`sang kveld på Misjonshuset her i Verdal i kveld.
Ha en fortsatt fin søndagskveld!
Da må i såfall salongbordet vårt være et ypperlig utgangspunkt ;)
På noen av pinnene finner man begynnelsen på en sokk i Fabel. Skikkelige vårfarger til å bli glad av!
På fredag kjøpte jeg meg litt helgekos. Det var to nøster av det blåturkise, men det ene har blitt til en kopptue maken med den grønne jeg viste fram for ikke lenge siden. I tillegg kjøpte jeg maskestoppere. Det har jeg tenkt på lenge. Snedig å sette på endene av strikkepinnen om man skal ha med seg strikketøyet bort f.eks. Så slipper man at maskene faller av pinnen.
Nå skal jeg ganske snart gå og skifte til soldatuniform. Vi i Frelsesarmeens strengemusikk skal være med på Gla`sang kveld på Misjonshuset her i Verdal i kveld.
Ha en fortsatt fin søndagskveld!
lørdag 2. april 2011
En merke(lig)dag
I går var en merkedag og en merkelig dag...
Jeg startet dagen med å gå til NAV for å hente meg et såkalt honnørbevis. Det gir meg bl.a. rett til å reise med toget for halv pris. Hvorfor fikk jeg et sånt? Jo, fordi jeg fra i går er 70 % uføretrygdet. Det er en litt merkelig følelse som kjennes i hele kroppen, fra innerst til ytterst.
Sommeren 2009 tok jeg kontakt med fastlegen min. Spurte henne om å få legeerklæring fordi jeg ønsket å søke om uføretrygd. Jeg fikk legeerklæring og kontaktet så NAV. Det ble starten på en lang og humpete vei. Jeg skjønner at arbeidspraksis må til. Man må prøve ut hva man vil og klarer å jobbe med, og ikke minst hvor mye. Og jeg jobbet litt forskjellige steder. Alltid med det samme resultat - oversteg jeg en viss prosentandel arbeidsbelastning så ble jeg syk. Det ble etter hvert dugelig frustrerende at det skulle være så vanskelig å få NAV til å forstå dette. Mulig det er fordi det er noe psykisk. Det er litt mindre håndgripelig, liksom. Også vises det ikke på meg... At NAV i løpet av prosessen har gitt meg ny saksbehandler to ganger har ikke gitt fortgang i saken heller, for å si det sånn.
Til slutt var jeg veldig langt nede. Utmattet av å bli så godt som motarbeidet av en hel etat. Begynte å tenke at kanskje hadde de rett. Kanskje var det bare for meg å ta meg sammen så skulle alt bli så mye bedre. Men samtidig kjente jeg, og visste jeg, at det var ikke sånn. Da snudde det heldigvis. Jeg fikk en veldig trivelig og dyktig saksbehandler. Og etter den tid har det gått rett vei. Legen min, jeg, saksbehandleren og NAVs såkalte rådgivende lege ble enige om at jeg hadde rett på uføretrygd og dermed var det bare å sette i gang med å fylle ut søknadsskjemaet.
Skal ikke gå mer i detalj, men jeg fikk altså innvilget 70 % uføretrygd fra 1. april. Det er litt leit. Jeg skulle gjerne ha klart å jobbe 100 %. Det var ikke helt sånn jeg hadde sett for meg at livet skulle bli, for å si det sånn. Men det er aller mest veldig godt! Endelig blir jeg trodd og tatt på alvor. Jeg har vunnet en seier! Nå kan jeg senke skuldrene, jobbe det jeg klarer i en sammenheng jeg trives i og så fylle resten av tida mi med ting som gir meg påfyll på ulike vis. Jeg gleder meg! Foreløpig er jeg veldig sliten. Det kjennes i både kropp og tanke at jeg har kjempet og ventet i 21 måneder...
Så er det noen som tydeligvis får et veldig trøstebehov når de hører om dette. Og jeg blir møtt med setningen "Ja, men du vet det Line, at dette trenger ikke være for bestandig". Nei, jeg vet det. Kanskje klarer jeg å jobbe mer etter hvert. Det vil tiden vise. Men jeg blir litt lei meg av denne setningen. Jeg har kjempet knallhardt for å få innvilget trygd. Jeg kjemper hver dag, i større eller mindre grad, for å holde helsa ved like. Også blir jeg stresset av å bli møtt på denne måten. Det blir litt sånn "Nåde deg hvis du slår deg til ro med dette!" Føler omtrent at jeg da blir fulgt med og at folk tenker "Blir hun ikke bedre snart?" Mange tanker som rører seg i hodet mitt for tida. Men mest av alt, altså; Yes! Jeg vant! :D
Jeg startet dagen med å gå til NAV for å hente meg et såkalt honnørbevis. Det gir meg bl.a. rett til å reise med toget for halv pris. Hvorfor fikk jeg et sånt? Jo, fordi jeg fra i går er 70 % uføretrygdet. Det er en litt merkelig følelse som kjennes i hele kroppen, fra innerst til ytterst.
Sommeren 2009 tok jeg kontakt med fastlegen min. Spurte henne om å få legeerklæring fordi jeg ønsket å søke om uføretrygd. Jeg fikk legeerklæring og kontaktet så NAV. Det ble starten på en lang og humpete vei. Jeg skjønner at arbeidspraksis må til. Man må prøve ut hva man vil og klarer å jobbe med, og ikke minst hvor mye. Og jeg jobbet litt forskjellige steder. Alltid med det samme resultat - oversteg jeg en viss prosentandel arbeidsbelastning så ble jeg syk. Det ble etter hvert dugelig frustrerende at det skulle være så vanskelig å få NAV til å forstå dette. Mulig det er fordi det er noe psykisk. Det er litt mindre håndgripelig, liksom. Også vises det ikke på meg... At NAV i løpet av prosessen har gitt meg ny saksbehandler to ganger har ikke gitt fortgang i saken heller, for å si det sånn.
Til slutt var jeg veldig langt nede. Utmattet av å bli så godt som motarbeidet av en hel etat. Begynte å tenke at kanskje hadde de rett. Kanskje var det bare for meg å ta meg sammen så skulle alt bli så mye bedre. Men samtidig kjente jeg, og visste jeg, at det var ikke sånn. Da snudde det heldigvis. Jeg fikk en veldig trivelig og dyktig saksbehandler. Og etter den tid har det gått rett vei. Legen min, jeg, saksbehandleren og NAVs såkalte rådgivende lege ble enige om at jeg hadde rett på uføretrygd og dermed var det bare å sette i gang med å fylle ut søknadsskjemaet.
Skal ikke gå mer i detalj, men jeg fikk altså innvilget 70 % uføretrygd fra 1. april. Det er litt leit. Jeg skulle gjerne ha klart å jobbe 100 %. Det var ikke helt sånn jeg hadde sett for meg at livet skulle bli, for å si det sånn. Men det er aller mest veldig godt! Endelig blir jeg trodd og tatt på alvor. Jeg har vunnet en seier! Nå kan jeg senke skuldrene, jobbe det jeg klarer i en sammenheng jeg trives i og så fylle resten av tida mi med ting som gir meg påfyll på ulike vis. Jeg gleder meg! Foreløpig er jeg veldig sliten. Det kjennes i både kropp og tanke at jeg har kjempet og ventet i 21 måneder...
Så er det noen som tydeligvis får et veldig trøstebehov når de hører om dette. Og jeg blir møtt med setningen "Ja, men du vet det Line, at dette trenger ikke være for bestandig". Nei, jeg vet det. Kanskje klarer jeg å jobbe mer etter hvert. Det vil tiden vise. Men jeg blir litt lei meg av denne setningen. Jeg har kjempet knallhardt for å få innvilget trygd. Jeg kjemper hver dag, i større eller mindre grad, for å holde helsa ved like. Også blir jeg stresset av å bli møtt på denne måten. Det blir litt sånn "Nåde deg hvis du slår deg til ro med dette!" Føler omtrent at jeg da blir fulgt med og at folk tenker "Blir hun ikke bedre snart?" Mange tanker som rører seg i hodet mitt for tida. Men mest av alt, altså; Yes! Jeg vant! :D
onsdag 30. mars 2011
Award
Jeg har fått en award med en utfordring fra Marion.
Utfordringen er å svare på ti spørsmål. Så da kjører vi på...
1) Hvorfor begynte du å blogge? For det ene fordi jeg er glad i å skrive, uttrykke meg med ord. For det andre for å dele litt av det som foregår i mitt liv. Og for det tredje for å vise fram resultatet av mine kreative krumspring.
2) Hvilke blogger følger du? Det er en del. De fleste av dem er hobbyblogger av et eller annet slag.
3) Favoritt makeup? Jeg bruker veldig sjelden makeup. Faktisk så godt som aldri.
4) Favoritt klesmerke? Er ikke så opptatt av klesmerker. De fleste klærne mine er fra Cubus eller H&M. Men jeg har en Skogstad-jakke og regnsett fra Stormberg.
5) Ditt "MÅ" ha makeup-produkt? Må ikke ha noe.
6) Favorittfarge? Jeg er generelt veldig glad i farger. Men favorittene er vel rød, blå, lilla og grønn. Jeg er litt som et skogtroll - kler best farger som fins i ei bærtue :P
7) Favorittparfyme? Har ingen favoritt, direkte. Det er mange gode lukter.
8) Favoritt-film? Jeg er ganske altetende når det gjelder film. Bare det ikke blir for mye skyting og for makabert...
9) Hvilket land vil du reise til og hvorfor? Mulig jeg er kjedelig, men jeg kunne tenkt meg å se mer av Norge, jeg.
10) 5 ting du må ha i veska? Tyggis/drops, lypsyl, penger, nøkler og mobil
Så skal jeg sende denne awarden videre til fem fine og inspirerende blogger. Jeg sender den til Hanne Marte Renate Beate Erica
tirsdag 29. mars 2011
Litt strikkenytt
Jeg må bare ærlig innrømme at jeg har fått fullstendig dilla på å strikke sånne smetteskjerf. Det har blitt seks stk. så langt og det er absolutt overhengende fare for at det blir fler ;) Dette er strikket i rosa- og lillamelert strømpegarn fra Europris. 
Trøndersk natur er ikke akkurat fargesprakende for tida. Det går mest i svart, grått, brunt og hvitt. Masse hvitt... Men på strikkepinnene mine er det mer farger :) Jeg er veldig glad i farger. Nå har jeg strikket to grønne kopptuer i enkelt mønster : 1 r, 1 vr på den ene siden og bare rett på den andre siden. 
Det øverste bildet viser mønsteret på den ene siden best, men det nederste bildet viser fargen best.
Trøndersk natur er ikke akkurat fargesprakende for tida. Det går mest i svart, grått, brunt og hvitt. Masse hvitt... Men på strikkepinnene mine er det mer farger :) Jeg er veldig glad i farger. Nå har jeg strikket to grønne kopptuer i enkelt mønster : 1 r, 1 vr på den ene siden og bare rett på den andre siden. 
Det øverste bildet viser mønsteret på den ene siden best, men det nederste bildet viser fargen best. 
Abonner på:
Innlegg (Atom)