Litt frustrerende, men...

I går hadde jeg en etterlengtet fridag. En hel dag fri! "Planen" for dagen var avslapning, strikking, kort sagt kos. Men hvem var det som hadde skikkelig anspent-vondt i både nakke og hode? Jo, det var meg... Da er det begrenset hva jeg orker med av syns- og lydinntrykk. Blir mest sløving i sofaen. Orker med litt TV-kikking eller litt strikking i korte perioder. Men det skal ikke så mye til før jeg får ganske vondt av å fokusere. Har smertestillende som fungerer bra. De fjerner ikke alle smertene, men det blir straks bedre å være til.

Ikke akkurat første gang dette skjer. Det ideelle hadde nok vært om jeg greide å slappe av litt mer jevnlig, på en måte. I stedet blir det ofte sånn at jeg strekker meg litt for langt også blir fridagene "ødelagt" av smerter. Vel, jeg har et valg. Jeg kan velge å grave meg ned i tungsinn og tenke at dagen ble helt forferdelig. Eller jeg kan velge å gjøre det beste ut av det. Gjøre det jeg klarer og være fornøyd med det. Jeg sier IKKE at dette er et lett valg, men det kan være lurt å tenke over hvilket fokus man har, hvordan man velger å se på ting. Jeg valgte å se en positiv ting i det, i hvertfall ; jeg var bare nødt om å ta det med ro og hvile. Og det var jo egentlig akkurat det jeg hadde behov for.

Jeg klarte til og med å le litt i løpet av dagen. For eksempel da jeg så denne tegningen av Noas ark. Det er jo ikke sikkert at alle dyrene oppførte seg så eksemplarisk på hele reisen ;)