mandag 31. juli 2017

Kreativ medisin

Ofte når jeg er sliten, redd eller stressa, så finner jeg trøst i å pusle med forskjellige kreative prosjekter. Det blir rett og slett min medisin, min hjelp til å slappe av og finne igjen roen og gleden. Nå holder vi på med sluttspurten på arveoppgjør, hussalg m.m. Det er stressende nok i seg selv, men når man da i tillegg er litt over middels "god" til å tenke, så... Da trenger jeg kreativ medisin.

Jeg har Claudia-klut nr. 3 på pinnene, men i går kveld fant jeg ut at jeg skulle prøve noe annet kreativt. Noe jeg har tenkt på lenge, men det har liksom ikke blitt noe av. Jeg ville lage armbånd av nabbiperler. Etter litt søking på Google, fant jeg en veldig oversiktlig og grei forklaring på hvordan man går fram her. Egentlig enkelt som fy, men jeg var redd for å brenne perlene eller at det skulle lukte brent plastikk i stekeovnen etterpå. Men det gikk så fint, at! Jeg satte perlene utover på en bakepapirkledd plate mens jeg ventet på at ovnen skulle bli passelig varm. Bildet er tatt etter at perlene hadde smeltet, kjølnet og jeg hadde begynt å løsne dem fra bakepapiret. Litt dårlig bilde, dessverre.


Så var det klart for å tre dem på smykkestrikk.


Ta da! Et stykk ferdig armbånd!


Syns det ble fint, jeg. Og så ser det ikke ut som det er nabbiperler, heller. Snedig :) Kan godt hende det blir flere sånne. Til mitt litt smale håndledd gikk det med 93 perler.

1 kommentar:

Ingunn Sættem sa...

I gamle er sa vi ofte: Det er mye pent i plast! Om sommeren florerte det med gateselgere med diverse kjeder og armbånd laga av plastperler. Supert til sommerkjoler som var i vinden da. Gleden ved å lage noe med hendene er gull verdt. Lykke til med flere kreative krumspring, og fortsatt god sommer!


Klem fra Ingunn