Baksnakking/sladder

Jeg blir så usigelig lei av baksnakking og sladder! Jeg kan ikke si at jeg aldri gjør sånt, for det gjør jeg dessverre. Noen ganger blir jeg på en måte med i "dragsuget" når noen andre begynner å snakke bak folks rygg. Andre ganger må jeg vel bare innrømme at det kan være jeg som begynner også. Dette er jeg absolutt ikke stolt av! :( Har derfor tenkt å gjøre 2011 til et anti-baksnakking-år.



Jeg tror kanskje at vi alle har baksnakket en eller flere ganger. Og vi skal heller ikke se bort fra at vi alle har blitt baksnakket en eller flere ganger. Men hvorfor holder vi på sånn? Hvis vi ikke har noe positivt å si om våre medmennesker, kan vi ikke da bare ti stille? Jeg ønsker å leve etter den regelen at det jeg ikke kan si direkte til et menneske, det skal jeg heller ikke si når den personen ikke er til stede.

"Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal også dere gjøre mot dem" står det i Bibelens gyldne regel. Og jeg tror vi alle må begynne med oss selv og i oss selv skal vi få bukt med baksnakking/sladder. Jeg vil gjøre dette på to måter:

* Være mer bevisst på hva jeg selv sier. Jeg vil heller framsnakke enn baksnakke.
* Markere mitt standpunkt dersom noen begynner å baksnakke ved f.eks. å si at "Men
baksnakking holder vi oss for gode til", eller noe sånt. Evt. forsøke å heller
peile samtalen inn på et annet tema, da fortrinnsvis noe positivt.

Jeg tror ikke dette blir bare enkelt. Og, som sagt, jeg kan ikke si at jeg aldri faller for fristelsen til å baksnakke. Men jeg ønsker og planlegger å gjøre noe med det. For baksnakking/sladder er så forferdelig forsurende og rett og slett ødeleggende. Ikke bare for enkeltmennesker, men for hele grupper og miljø. Hvorfor skal vi bryte ned dem omkring oss f.eks. for å hevde oss selv? Når vi heller kan hjelpe hverandre til å blomstre, mener jeg?