Guuuule som sola!

 Begynner du å bli lei av snurrestrømpene mine? Dette er vel det femte paret jeg har strikket i damestørrelse, tror jeg. Og jeg er temmelig sikker på at det blir flere, for jeg er ikke lei!

Og nei, garnet har ikke sjatteringer i gulfargen. Sola skinte gjennom rekkverket på altanen da jeg tok bildet tidligere i dag. Det er forklaringen.

Disse er, som alle de andre, strikket i Sterk. Denne gangen valgte jeg farge nr. 835, det Du store alpakka kaller gullgul. Oker, vil jeg si, men.

På pinnene nå har jeg blant annet et trekantskjerf. Strikket noen av dem for et par-tre år siden. Det kan du se her og her.

Strikker i Fabel print, farge 677 

Anbefalt pinne til Fabel er nr. 2,5. Jeg bruker nr. 4 for få skjerfet litt mer luftig og dermed også litt mykere.

Lettere krisestemning i heimen...

Tenk deg følgende scenario: Det er lørdag ettermiddag og neste dag skal du på navnefest til nevøen din. Så kommer du plutselig på at du har glemt å kjøpe kort til gaven! 

Gaven kjøpte jeg jo for noen uker siden. Men i mellomtiden har det skjedd en del ting og kort ble altså fullstendig glemt...

Ble litt pulsøkning og tankevirksomhet en stund, kan man si. Prøvde å vri hjernen min for å finne på noe lurt. Har jo noen kort liggende her hjemme, men ingen som passet til formålet. Til slutt endte jeg opp med at jeg måtte prøve å lage noe selv. Og samtidig fortrenge noe jeg kom på midt oppi alt; at lille Emil har en tante på farsida si også, og hun er kjempeflink til kortlaging og sånt...

Jeg fant fram noen perler jeg fikk tak i for lenge siden på Panduro. Hadde vel egentlig ingen klar plan med dem da, men nå kom de godt med.

Jeg plukket ut noen perler i guttefarger, tredde dem på en tråd og festet det hele til hvit papp.

Perlene lager ♥EMIL♥

Veldig lite avansert, og ikke så rent lite amatørmessig. Men det ble greit nok.

Et strikkeregnestykke

Fullstendig logisk, spør du meg! ;)

Jeg har lue og votter, men hvor er vintertemperaturen??

Endelig ble vottene ferdige også :) Det er biiiiittelitt nervepirrende første gang med alle slags tovingsprosjekter, syns jeg. Har ikke tovet så mye, egentlig. Tror faktisk aldri jeg har prøvd meg på noe strikket av Fritidsgarn. Hadde vært litt kjedelig om vottene kom ut av maskina som steinharde, små klumper, liksom... Men det gikk heldigvis bra! 

Jeg visste på forhånd at med maskina vår, så trengs det ikke så høy temperatur før det toves ganske mye. Så disse fikk seg en runde på 40 grader, og ble akkurat passelig til mine små hender. 

Så nå har jeg lue og votter. Spørsmålet er bare, hvor er vintertemperaturen?? Det blir litt vel varmt med lue og votter når temperaturen passerer 5 varmegrader. Men, men. Det blir vel kaldere igjen. Selv om denne vinteren må sies å være mildt sagt merkelig her i Trøndelag.

Angsten min og meg

Dette er et litt skummelt innlegg å poste, kjenner jeg. Egentlig skjønner jeg ikke hvorfor det skal være vanskeligere å fortelle om psykisk sykdom enn om fysisk sykdom. Men sånn er det nå dessverre. Vi har en lang vei å gå ennå før de to er likestilt. Her er i alle fall noe jeg har skrevet om angsten min og meg. Så får du lese det hvis du vil...

”Ikke ta sorgene på forskudd nå!” ”Du trenger ikke å tenke på det vettu, i hvert fall ikke ennå.”

Kanskje syns du jeg overdriver? Kanskje tenker du at jeg skulle på en måte tatt meg sammen? Tatt meg sammen og skjønt at jeg ikke trenger å bekymre meg for så mye til stadighet?

Eller kanskje kjenner du at du blir såret, skuffet eller noe lignende når jeg for n`te gang ikke klarer å bli med på noe fordi jeg er sliten? Kanskje begynner du å mistenke at jeg prøver å lure meg unna, at jeg ikke har lyst eller rett og slett ikke gidder?

Jeg skulle gjerne sett at det var så enkelt som å bare ”ta seg sammen”. Mulig jeg hadde gjort det for lengst da, forresten. Eller hva tror du? Jeg har absolutt ikke noe ønske om å skuffe eller såre noen, eller framkalle noen som helst annen negativ følelse/reaksjon hos deg. Jeg blir minst like lei meg som deg for hver gang jeg må takke nei til noe eller velge bort noe. Det er veldig lite gøy å være mer eller mindre konstant sliten. Det er veldig lite gøy å måtte velge bort ting fordi jeg må prioritere å hvile på forskjellige vis.

Jeg forventer ikke at du skal forstå hvordan det er å ha angst. Jeg kan ikke kreve at noen skal forstå meg. Samtidig, så er angst helt naturlige reaksjoner og følelser som alle mennesker har og kjenner på. Det er bare det at for en som har angst, så blir disse reaksjonene og følelsene overdrevet og til dels ukontrollerbare. Bekymringene og redselen står ikke i fornuftig samsvar med selve kilden til bekymring. Det vet den som har angst. Jeg vet det med fornuften min. Men jeg blir likevel redd, jeg bekymrer meg likevel. Jeg klarer ikke å la være. Det er nettopp det som er saken med sykdommen angst…

Det fins flere typer angst. Noen har angst for spesielle ting, eller spesielle situasjoner. Andre igjen er mer generelt urolige uten at angsten er knyttet til noe helt spesielt. Mer om den typen angst jeg har kan du lese her : http://nhi.no/sykdommer/psykisk-helse/angsttilstander/generalisert-angst-oversikt-3080.html

Så hva mer skal man si? Jeg vet ikke. Annet enn; er det rart jeg blir sliten?

Et skikkelig hummer og kanari-innlegg

Dette blir et skikkelig hummer og kanari-innlegg. Litt lett blanding, kan man si ;)

Først ut er et underveis-bilde av Amanda # 9. Teppet er nå ferdig. Mangler bare å vaske det, så er det klart for sending til St. Olavs hospital i Trondheim. Vurderer å evt. strikke ett teppe til før jeg sender det avgårde. Det er bare det at jeg får så vondt i venstre overarm når jeg strikker tepper. Kan ikke være størrelsen eller vekta som gjør det med sånne tepper, i hvertfall. De er jo ikke akkurat store, og veier i underkant av 200 gram. Spørs om jeg er for anspent i venstre overarm underveis. Jeg er jo mest vant til å strikke forholdsvis små ting. Hm... Det er ikke så lett å se fargen på dette mobilbildet. Dalegarn kaller fargen pudder. Jeg vil beskrive den som lys aprikos med en dæsj rosa i :)

Tirsdag startet jeg dagen med en tur til tannlegen. På vei til jobb etterpå tok jeg dette bildet.

34 1/2 år og fortsatt null hull! Rimelig fornøyd med det!

Ellers, så fortsetter jeg med å le av, forundre meg over, og delvis fortvile over, skrivefeil rundt omkring.

Denne fant jeg utenfor Verdal hotell i går. Der har de visstnok tenkt å servere bufe i morgen. Regner med mødrene blir overrasket da, ja...

Ferdig!

Og så ivrig etter å få tatt bilde av lua var jeg at jeg glemte å på en måte "legge ned" toppen på den. Ja, ja. Du ser nå i hvertfall hvordan den ble. Og du skjønner forhåpentligvis at jeg ikke har fullt så merkelig hodeform som det kan se ut som her ;)

Jeg strikket min på pinne nr. 3,5. Strikket 23 cm før jeg begynte på fellingene. I oppskriften står det 20-25 cm. Kunne godt strikket 25 cm uten at det hadde blitt for lite garn av den grunn. 

Lua veier 33 gram og er helt fantastisk god og myk.