Vinduene på den ene siden av huset har trengt en vask en stund. Og de ble absolutt ikke bedre etter at stormen Berit inkludert en god dose regn herjet natt til lørdag. Ikke noe å vente med, fant jeg ut. Det kan når som helst bli kuldegrader igjen, og da er det lite gunstig å vaske vinduer ;) Vaskingen ble foretatt, som overskriften sier, i skumringstimen. Så det kan vel hende det kommer fram noen striper når sola treffer rutene igjen. Men det får nå stå sin prøve. Nå kan vi i det minste se ut!
Ellers så måtte vi en tur på Coop Elektro og kjøpe ny hatt til hodet på parabolantenna i dag. Berit la nemlig sin elsk på den hatten som var på antenna. Røsket den av, kan man si. Men, men. På nyhetene ser vi noen av de svære skadene Berit gjorde andre steder i landet. Da blir en parabol-hatt og skitne vinduer bare barnematen...
mandag 28. november 2011
lørdag 26. november 2011
Ferdig!
I går kveld gjorde jeg ferdig siste julegaven. Altså er vi ferdige! Hurra!
Passer meg utmerket, må jeg si. Å gå i butikker i desember, med masse stressa folk rundt meg, og prøve å finne noe vettugt å kjøpe som gaver kan jeg virkelig styre min begeistring for. Dessuten vet jeg av erfaring at dette ofte er en av de tyngste periodene i året for meg sånn i forhold til psyken. Så det ligger en dose egenomsorg inne i bildet også.
Passer meg utmerket, må jeg si. Å gå i butikker i desember, med masse stressa folk rundt meg, og prøve å finne noe vettugt å kjøpe som gaver kan jeg virkelig styre min begeistring for. Dessuten vet jeg av erfaring at dette ofte er en av de tyngste periodene i året for meg sånn i forhold til psyken. Så det ligger en dose egenomsorg inne i bildet også.
søndag 20. november 2011
Kryss på kryss
Jeg er ei skikkelig liste-dame. Og da har jeg naturlig nok en julegaveliste også. I disse dager kommer det stadig flere kryss i kolonnen for ferdig/innkjøpt julegave. I dag ble denne gaven ferdig. En gave som for såvidt består av kryss på kryss ;) Tråden er egentlig mørk burgunder, men det var ikke så lett å få fram på bilde på en vinterettermiddag.
Teksten på bildet er slutten på et salmevers:
Herre, du kaller fremdeles
de små til ditt storverk på jord.
Fortsatt skal stammende vitner
forkynne ditt evige ord.
Tomme og fattige hender
fylles med under fra deg.
Sterk er den svake du sender
på kallets og løftenes vei.
Teksten på bildet er slutten på et salmevers:
Herre, du kaller fremdeles
de små til ditt storverk på jord.
Fortsatt skal stammende vitner
forkynne ditt evige ord.
Tomme og fattige hender
fylles med under fra deg.
Sterk er den svake du sender
på kallets og løftenes vei.
Muffinsoppskrift
Sånn i tilfelle du skulle bli fristet og fikk lyst til å bake muffinsene jeg skrev om i forrige innlegg - her er oppskriften :)
* Lag vanlig muffinsrøre (fra bunnen eller posemix)
* Ha røren i muffinsformer, hver form ca. halvfull
* Skrell et halvt eple og riv det litt grovt på et rivjern
* Ha ca. en halv teskje med revet eple i hver muffinsform, og bland forsiktig slik at røren dekker eplestrimlene
* Strø litt kanel og sukker på toppen av hver muffins
* Stek muffinsene som anvist i oppskriften/på pakken du bruker
Værsågod! Eplekakemuffins klare til å nytes! Nam nam! :)
* Lag vanlig muffinsrøre (fra bunnen eller posemix)
* Ha røren i muffinsformer, hver form ca. halvfull
* Skrell et halvt eple og riv det litt grovt på et rivjern
* Ha ca. en halv teskje med revet eple i hver muffinsform, og bland forsiktig slik at røren dekker eplestrimlene
* Strø litt kanel og sukker på toppen av hver muffins
* Stek muffinsene som anvist i oppskriften/på pakken du bruker
Værsågod! Eplekakemuffins klare til å nytes! Nam nam! :)
torsdag 17. november 2011
Bakemester Harepus
tirsdag 15. november 2011
Gled en som gruer seg til jul!
Har tidligere her i bloggen nevnt Kirkens bymisjons førjulsaksjon "Lys i mørket". Nå vil jeg igjen minne om den. Vær med og hjelp noen som ikke gleder seg til jul. Som du ser på bildet nedenfor kan du sende ordet Glede til 2490, så gir du 80 kroner, noe som dekker 2 middager! Eller så kan du gjøre som jeg skal gjøre i morgen - sende noe hjemmestrikket (skjerf, lue, votter, lugger) til Kirkens bymisjon. Så kan de gi det i julepresang til noen som fryser.
Se Johannes Heggland og gateprest Carl Petter Opsahl snakke om "Lys i mørket" på TV2.
Se Johannes Heggland og gateprest Carl Petter Opsahl snakke om "Lys i mørket" på TV2.
mandag 14. november 2011
Julekuler til Sydney
Denne julekula har blitt liggende siden jeg strikket den i desember i fjor (kremt...). Nå har den fått vattfyll og blitt rund og fin.
Dessuten har den fått selskap av en kule til.
Sammen skal de ut på en lang reise. De skal nemlig helt til sjømannskirka i Sydney på julebasar. Sjømannspresten i Sydney er dattera til ei av kollegene mine. Kollegaen min har vel strikket litt av hvert, men jeg bidrar altså med to kuler.
Dessuten har den fått selskap av en kule til.
Sammen skal de ut på en lang reise. De skal nemlig helt til sjømannskirka i Sydney på julebasar. Sjømannspresten i Sydney er dattera til ei av kollegene mine. Kollegaen min har vel strikket litt av hvert, men jeg bidrar altså med to kuler.
torsdag 10. november 2011
Jeg skriver videre
Jeg skriver dikt. Ja, jeg har til og med gitt ut diktbok. Ser du under fanen "Fra hjertet" her i bloggen kan du lese mer om den. Har fortsatt bøker igjen, så bare gi fra deg et pip om du vil kjøpe en eller flere :)
Hvor ofte jeg skriver varierer. Kommer an på så mangt, egentlig. Nå har jeg skrevet to dikt på under ei uke. Fornøyd med det, ja ;)
Det er forskjellig som inspirerer meg til å skrive. I går hadde jeg en prat med en god venn. Den samtalen inspirerte meg til å skrive et dikt. Har lyst til å dele det med dere blogglesere. Diktet er såpass nytt at det ikke har fått noen tittel ennå.
Det triller noen tårer nedover kinnet mitt.
De er som perler, så verdifulle og blanke.
Og grunnen til at de triller i dag
er at jeg ble møtt med ekte omtanke.
En venn ga meg av sin tid.
Han lyttet til det jeg føler er viktig.
Jeg fikk sette ord på mine tanker.
Jeg fikk være meg, helt gjennomsiktig.
Så er det ikke stort han kan gjøre
for å forandre på min situasjon.
Men å snakke åpent med en venn
er lindrende medisin så god som no`n.
Sammen er det lettere å bære.
Delt sorg blir bare halvparten så stor.
Og midt i mellom gode venner
- ja, det er der håpet bor!
Hvor ofte jeg skriver varierer. Kommer an på så mangt, egentlig. Nå har jeg skrevet to dikt på under ei uke. Fornøyd med det, ja ;)
Det er forskjellig som inspirerer meg til å skrive. I går hadde jeg en prat med en god venn. Den samtalen inspirerte meg til å skrive et dikt. Har lyst til å dele det med dere blogglesere. Diktet er såpass nytt at det ikke har fått noen tittel ennå.
Det triller noen tårer nedover kinnet mitt.
De er som perler, så verdifulle og blanke.
Og grunnen til at de triller i dag
er at jeg ble møtt med ekte omtanke.
En venn ga meg av sin tid.
Han lyttet til det jeg føler er viktig.
Jeg fikk sette ord på mine tanker.
Jeg fikk være meg, helt gjennomsiktig.
Så er det ikke stort han kan gjøre
for å forandre på min situasjon.
Men å snakke åpent med en venn
er lindrende medisin så god som no`n.
Sammen er det lettere å bære.
Delt sorg blir bare halvparten så stor.
Og midt i mellom gode venner
- ja, det er der håpet bor!
torsdag 3. november 2011
Helgas kommentar nr. 1 :)
Som tidligere nevnt var jeg med på husflidsmesse i helga.
Se for deg følgende scenario: Jeg sitter på stand og selger strikkevarene mine. Det blir jo litt kjedelig å sitte mest med hendene i fanget i flere timer. Derfor hadde jeg med meg strikketøy. Satt blant annet og strikket på et sitteunderlag. Ikke akkurat så avansert med andre ord. Behøvde ikke å se ned på pinnene så ofte. Så jeg kunne se meg rundt og snakke med folk mens pinnene gikk. Da kom det en mann gående. Han stoppet opp, så på meg og sa "Denne e d æ kaille strikkemaskin!" Han var tydeligvis dugelig imponert over at jeg kunne gjøre flere ting på en gang, inkludert strikke forholdsvis fort ;) Jeg bare smilte og takket, jeg :)
Se for deg følgende scenario: Jeg sitter på stand og selger strikkevarene mine. Det blir jo litt kjedelig å sitte mest med hendene i fanget i flere timer. Derfor hadde jeg med meg strikketøy. Satt blant annet og strikket på et sitteunderlag. Ikke akkurat så avansert med andre ord. Behøvde ikke å se ned på pinnene så ofte. Så jeg kunne se meg rundt og snakke med folk mens pinnene gikk. Da kom det en mann gående. Han stoppet opp, så på meg og sa "Denne e d æ kaille strikkemaskin!" Han var tydeligvis dugelig imponert over at jeg kunne gjøre flere ting på en gang, inkludert strikke forholdsvis fort ;) Jeg bare smilte og takket, jeg :)
tirsdag 1. november 2011
Abonner på:
Innlegg (Atom)