Jeg skriver videre

Jeg skriver dikt. Ja, jeg har til og med gitt ut diktbok. Ser du under fanen "Fra hjertet" her i bloggen kan du lese mer om den. Har fortsatt bøker igjen, så bare gi fra deg et pip om du vil kjøpe en eller flere :)

Hvor ofte jeg skriver varierer. Kommer an på så mangt, egentlig. Nå har jeg skrevet to dikt på under ei uke. Fornøyd med det, ja ;)

Det er forskjellig som inspirerer meg til å skrive. I går hadde jeg en prat med en god venn. Den samtalen inspirerte meg til å skrive et dikt. Har lyst til å dele det med dere blogglesere. Diktet er såpass nytt at det ikke har fått noen tittel ennå.


Det triller noen tårer nedover kinnet mitt.
De er som perler, så verdifulle og blanke.
Og grunnen til at de triller i dag
er at jeg ble møtt med ekte omtanke.

En venn ga meg av sin tid.
Han lyttet til det jeg føler er viktig.
Jeg fikk sette ord på mine tanker.
Jeg fikk være meg, helt gjennomsiktig.

Så er det ikke stort han kan gjøre
for å forandre på min situasjon.
Men å snakke åpent med en venn
er lindrende medisin så god som no`n.

Sammen er det lettere å bære.
Delt sorg blir bare halvparten så stor.
Og midt i mellom gode venner
- ja, det er der håpet bor!

Ja visst gör det ont...

Ja visst gör det ont när knoppar brister.
Varför skulle annars våren tveka?
Varför skulle all vår heta längtan
bindas i det frusna bitterbleka?
Höljet var ju knoppen hela vintern.
Vad är det för nytt, som tär och spränger?
Ja visst gör det ont när knoppar brister,
ont för det som växer
och det som stänger.

Ja nog är det svårt när droppar faller.
Skälvande av ängslan tungt de hänger,
klamrar sig vid kvisten, sväller, glider -
tyngden drar dem neråt, hur de klänger.
Svårt att vara oviss, rädd och delad,
svårt att känna djupet dra och kalla,
ändå sitta kvar och bara darra -
svårt att vilja stanna
och vilja falla.

Då, när det är värst och inget hjälper,
Brister som i jubel trädets knoppar.
Då, när ingen rädsla längre håller,
faller i ett glitter kvistens droppar
glömmer att de skrämdes av det nya
glömmer att de ängslades för färden -
känner en sekund sin största trygghet,
vilar i den tillit
som skapar världen.

(Karin Boye)

For knoppen er det vondt. Det er noe inni den som sprenger på og vil ut.
For vanndråpen er det etter hvert vanskelig å holde seg hengende. Den blir større og tyngre, men det er skummelt å la seg falle ned i det ukjente også.
Det handler om trygghet og utrygghet. Det kjente er ofte tryggest. Det kjenner vi og har kontroll over. Men så skjer det endringer i livet. Da kan det som oppleves på en måte trygt og kjent på en annen måte oppleves både vondt og tungt. Men likevel tør vi ikke helt slippe taket, for det ukjente skremmer oss. Så må vi noen ganger slippe taket og ta sjansen på å gå ut i det ukjente. Da kan vi oppleve at det som sprengte på og opplevdes vondt blir til en vakker blomst. Da kan vi oppleve å være en dråpe som glitrer i solskinnet og blir til et flott skue.
Dette ble kanskje dypt og litt svevende... Men jeg syns dette diktet er så godt. Vi har vel alle kjent på redselen for det ukjente og heller klamret oss til det som er kjent og trygt.

Men noen ganger må man bare ta sjansen. Det gjør jeg virkelig nå. Jeg slipper kontrollen noe så veldig. Det er skremmende... Men forhåpentligvis kommer det noe vakkert, noe godt ut av det.

Da jeg ga ut diktbok i fjor høst, sa offiserene mine at de syns jeg skulle sende et eksemplar av boka til Frelsesarmeens blad Krigsropet sin redaksjon. Jeg gjorde det, og tenkte med meg selv at de kommer sikkert til å trykke noen dikt og kanskje skrive noen linjer om meg. Etter en stund var det en av journalistene som tok kontakt med meg. Han lurte på om jeg kunne tenke meg å intervjues når en av dem kom oppover til Trøndelag. Fortelle om min historie, hva jeg har opplevd, min tro osv. Da måtte jeg tenke meg om en stund. Skulle jeg tørre dette?

For å gjøre en lang historie kort; da jeg og min kjære var på Frelsesarmeens årskongress i sommer ble jeg intervjuet. Det er skummelt å skulle stå fram sånn i all min sårbarhet. Samtidig er det mange som trenger at noen gir psykiske problemer generelt, og spiseforstyrrelser spesielt, et ansikt. Så i neste ukes utgave av Krigsropet (i salg fra nå i helga) er jeg faktisk en del av hovedsaken. Der er det en artikkel om meg. Jeg hadde lest det på forhånd, så jeg visste hva som ventet meg. Det ble allikevel noe ganske annet å se det på trykk med bilde og allting... Da var det godt å ha en armkrok å krype inn i og bare la tårene renne.

Det gjør virkelig vondt! Jeg gjør meg så veldig synlig, så fryktelig sårbar. Men jeg håper at det kan hjelpe noen. Det er så fryktelig mange som er rammet av spiseforstyrrelser. Over 120 000 mennesker i Norge har en spiseforstyrrelse. Så må du legge til et ganske stort mørketall. Så må du legge til familie og andre som indirekte i høyeste grad rammes av noens spiseforstyrrelse. Resultatet blir nok et skremmende stort tall... Jeg håper at jeg kan være med og hjelpe noen, i hvertfall. Også håper jeg at jeg kan være med og rive ned den "tabubelagt"-muren som er omkring psykiske lidelser. Det hjelper å snakke om det! Jeg har stor tro på åpenhet og ærlighet mennesker i mellom. Det gjør verden til et bedre sted å leve!

Har du lyst til å lese om meg i Krigsropet? Gå og kjøp et hvis du ser en i uniform står og selger det. Og får du ikke tak i det på det viset, så kan du gå inn på Frelsesarmeens nettsider (<-- link) og bestille det via link til venstre på sida.

Dette ble et langt blogginnlegg... Men det var mange tanker og følelser som måtte ut ;)

Ut på tur

Fredag var vi en tur til Orkdal. Der bor Ole Gunnars farmor. Bruker å besøke henne minst en gang i året. Nå begynner hun også å bli temmelig gammel (97 år). Desto viktigere å besøke henne mens vi kan...

På vei dit var vi innom Panduro i Trondheim :) Fikk tak i det meste jeg hadde lyst på. Deriblant mer perler til pulsvarmere, oppbevaringsboks til perlene mine, såpeform, såpefarge og såpelukt. Godt fornøyd med handelen!

På pinnene nå er det blant annet julegaver. Også disse da



Lørdag var jeg faktisk på lokalradioen (http://www.budstikkaradio.no/) sin nattradio. Leste noen av diktene mine og fortalte litt om diktboka jeg ga ut for snart ett år siden. Flott å få fortelle om Jesus på denne måten også. Og litt reklame for boka er jo heller ikke å forakte ;) Har du lyst til å kjøpe boka, så bare gi meg et lite vink! Den koster 150 kroner.

Den magiske grensa er passert!

Da jeg fikk trykkeriet (http://www.innherredgrafisk.no/) til å lage og trykke diktboka mi, regnet jeg ut at jeg måtte selge 107 bøker for å gå i balanse i forhold til utgiftene. Denne magiske grensa er nå passert! Jeg har solgt 108 bøker på 125 dager. Det er ikke verst! :)

Litt dårlig bilde av boka, men sånn ser den da ut. Har du, eller noen du vet om, lyst til å kjøpe en bok eller fler, så bare si fra! Den koster 150,-.

Hva nå? Inspirasjon!

Da diktboka kom ut var jeg veldig spent, nervøs og glad på en gang. Skummelt å gjøre seg selv så sårbar, være så personlig. Men jeg var samtidig trygg på at det var rett tid og at jeg hadde valgt ut de "rette" diktene.

En annen følelse jeg satt med meldte seg som et spørsmål : Hva nå? Når får jeg inspirasjon til å skrive nye dikt?

Vel, den inspirasjonen har kommet! Stadig vekk er det tema/situasjoner jeg får lyst til å skrive om. Noterer det, ofte sammen med en eller flere diktlinjer som kommer til meg i samme slengen. Så kan jeg komme tilbake til ideene om ikke lenge :)

Så dikteren fortsetter! Inntil videre - kos deg med "Fra hjertet". Og vet du om fler som vil kjøpe, så bare gi meg et lite vink ;)

Nå er det sannelig 20. desember allerede!

Fire dager igjen til jul! :) I dag har jeg vært ganske flittig, om jeg skal si det selv ;) Fikk visst "ånden" over meg, gitt. Dermed ble do, servanter og badekar vasket. Sengeklær ble skiftet og gulv ble moppet. Og nå i kveld har jeg strikket vrangborden på en lugg. Det er jo sånn i disse førjulstider at man kan ikke vise fram så mye bilder av hva man holder på med. Luggene jeg holder på og strikker nå er ingen julegave, men skal bli en liten overraskelsesgave til noen. Det er bare det at hvis jeg viser fram bilde av dem, kommer mottakeren garantert til å skjønne at det er han/henne som skal få dem.

For ikke lenge siden ble jeg ferdig med et stort strikkeprosjekt. Strikket babyteppe, ensfarget i Mandarin petit og pinne 2,5. Trenger jeg å si at det tok sin tid? ;) Til slutt broderte jeg på en bil med maskesting. Kan prøve å få tatt et vettugt bilde av det og vise det fram her i bloggen. Det er heller ingen julegave. Offiserene i Frelsesarmeen på Levanger blir besteforeldre igjen til våren. Teppet er en gave til den kommende verdensborgeren. Jeg har aldri møtt barnets foreldre, men tror og håper at de vil bli glad for teppet likevel :)

I går hadde kirkestaben i Verdal førjulssamling i kapellstua. Kateket Siv hadde laget en deilig kyllingsuppe som ble servert sammen med rundstykker. Etterpå ble det kaffe og kaker. Vi koste oss masse med julesanger, taler og mye moro. Det er trist at en av kollegene mine slutter. Men han skal jobbe i begravelsesbyrå her i Verdal, så vi kommer nok til å treffe han innimellom likevel. Det slår meg gang på gang hvor kjempeheldig jeg er som får være en del av en sånn flott stab, og hvor glad jeg er i kollegene mine! Gode kolleger er en velsignelse!

Snart jul, ja. Det er en ting jeg syns er litt rar å tenke på. Litt rar, litt spennende/skummel, men som også gir meg en god og varm følelse i hjertet. Nemlig det at under flere juletrær rundt om i landet ligger diktboka mi... Jeg har pr. i dag solgt 94 bøker. Det er ikke verst på to måneder! Har fortsatt ca. 100 igjen, så bare si fra om du vil kjøpe en eller fler ;) Jeg syns det er stort at så mange blir berørt på forskjellige vis av noe lille meg har skrevet... Men som en prest jeg vet av sa det så godt: "Lille deg har en stor herre som setter oss i stand til det utroligste". Det syns jeg var godt sagt! :)

Nå nærmer det seg sengetid her i Midttun. Vi talast!

Bursdag med mere

Innimellom er det vanskelig å finne på tittel på et blogginnlegg... Dagens forsøk ble jo knallbra! :P
Ja, ja. I dag er det i allefall min kjære husbonds bursdag! 38 år har han rukket å bli :) Dagen har blitt feiret med at vi spiste ute sammen med mødrene våre. Pappa er på jobb, så han fikk dessverre ikke til å bli med.

Tidligere i dag snakket jeg med en journalist fra lokalavisa (http://www.verdalingen.no/). Hun tok bilde av meg med diktboka også. Så om noen dager blir jeg aviskjendis ;) Spennende! Har fått mange positive tilbakemeldinger på diktene mine. Likevel er det litt skremmende å gi så mye av seg selv, og gjøre seg så sårbar... Men jeg er sikker på at jeg har valgt ut de riktige diktene, og at det var rett av meg å gi ut "Fra hjertet" akkurat nå. Så mest har jeg en god følelse.

Som jeg skrev om i bloggen i går, så har jeg gått til innkjøp av Fimo-leire og kjevle. Kjøpte også nåler som kan limes på forskjellig. Resultatet i går kveld ble en hjerte-pyntenål. Syns den ble litt søt, jeg da.

Salget går strykende!

Salget av diktboka mi går strykende! På halvannen uke har jeg solgt over 40 bøker! :) Og ennå er det mange som har sagt at de vil kjøpe. Dette er stort! Kanskje blir det for få med 200 eksemplarer så jeg må få trykkeriet til å lage flere? Det hadde jo forsåvidt vært kjekt ;)

Snart blir det kanskje omtale av boka i Frelsesarmeens blad Krigsropet!

Ellers så er jeg klar for nye kreative krumspring.

Var på Panduro for noen dager siden, og da ble det med noen pakker med Fimo-leire hjem. På bildet er to av dem sammen med kjevla jeg kjøpte på Nille i dag. Her skal det "bakes" ;)

"Fra hjertet"

Nå er den endelig her - "Fra hjertet" - diktboka mi! :) Bildet her i bloggen er tatt med mobilkamera, så det er ikke akkurat det beste. Men det gir deg en formening om hvordan boka ser ut. Jeg for min del syns den ble kjempefin! Ok, da. Jeg er en anelse inhabil, men skitt au! ;)
Hentet bøkene på trykkeriet på torsdag. Du kan tro jeg var spent da jeg åpnet den ene eska! Riktignok har jeg sett på dataen hvordan boka skulle bli, men det blir noe annet å se den i virkeligheten... Stolt av boka mi, jeg!
Har solgt noen, men har fortsatt en god del igjen. Så har du lyst til å kjøpe en eller fler, så bare gi fra deg et pip. Prisen er 150,- pr. stk.

De siste dagene har jeg hatt en del hodepine, vært trøtt og kvalm. Før du rekker å spørre - nei, jeg er ikke gravid. Blir litt lei av at folk tenker det så fort en kvinne i et fast forhold er kvalm, merker jeg... For min del er det nok angst som er årsaken. Jeg har vært med på ganske mye i løpet av de siste dagene. Og jeg har nok vært ganske synlig, om jeg kan si det sånn. Syns ikke det er så greit når jeg blir i fokus, jeg... Da gjør angsten meg sliten. Og når jeg er sliten, så får angsten enda lettere overtaket. Ond sirkel, sa du?... For å mestre dette så blir kunsten å finne "Den gyldne middelveien". Middelveien mellom å utfordre angsten, vise at det er jeg som er sjefen, og å høre etter kroppen når den sier fra om at nok er nok for ei stund. Ikke lett det der... Men jeg prøver!

Nå nærmer det seg virkelig!

Da var siste korrekturlesing gjennomført, og jeg har gitt klarsignal til trykking. Så i slutten av denne måneden kommer diktboka "Fra hjertet" ut. Jeg er veldig spent, for jeg gir jo en del av meg selv. Blir ganske personlig, kan man si. Samtidig så kjenner jeg at jeg har valgt ut de riktige diktene. Det blir ikke ubehagelig personlig, liksom. Men det er unektelig litt skummelt... Allikevel gleder jeg meg aller mest! :)

I forhold til Simon, så er det ingen forandring. Og det er jo like greit. En kan ikke regne med sånn kjempeutvikling hver uke, akkurat. Må nok bare ta tiden til hjelp. Det er uansett fantastisk at han er så bra som han er! Keep praying!

Ellers, så tror jeg at jeg må ha blitt "ordentlig voksen"... I helga var det ei som protesterte da hun fikk høre at jeg er 30 år. I følge henne så ser jeg ut som ei ungjente. Og det er noen fler som har sagt det også. Tidligere har det ikke vært så gøy å få slike kommentarer. Da ville jeg helst se ut så gammel som jeg var, ikke noen jente! Nå, derimot, syns jeg det er litt kjekt å få høre sånt. Ikke at jeg føler meg så gammel, men jeg er tross alt 30! Har fått meg til å tenke litt dette... Vet ikke helt hvor forståelig dette ble, da. Håper du skjønner hva jeg mener.
Jeg strikker en del for tiden også. Nå er de aller fleste julegavene klare, så da kan jeg etter hvert strikke noe til meg selv også. Skal prøve meg på å strikke lugger, tenkte jeg. Så får vi se hvor stor suksess det blir ;) Kan å strikke lugger, men har strikket bare en av sorten tidligere. Den gang strikket jeg på pinner nr. 2,5 eller noe sånt og med tynt garn. Det gikk treeeegt! Denne gangen skal jeg prøve på en oppskrift hvor det skal brukes tykkere pinner og garn. Time will show hvordan det går.

Diktboka "Fra hjertet"

Jeg har nevnt tidligere i denne bloggen at jeg holder på med et spennende prosjekt. Den gang ville jeg ikke fortelle noe mer om det. Men nå skal du få vite hva det er for noe. Jeg holder nemlig på og skal gi ut diktbok! Jeg har skrevet dikt i ca. 12 år. Det har variert hvor ofte jeg har skrevet, men det har blitt en del i løpet av disse årene. Nå er 40 dikt plukket ut, sendt til trykkeriet (http://www.innherredgrafisk.no/) og jeg har fått første utkast tilsendt på mail.

Det er flere som har sagt til meg oppigjennom årene at jeg bør gi ut diktbok. Men det er først nå jeg kjenner meg klar. Så nå skal jeg korrekturlese og bli enig med trykkeriet om forskjellige andre detaljer. Og så blir det trykking av 200 eksemplarer av boka som har fått navnet "Fra hjertet". Jeg gleder meg! :)