torsdag 30. desember 2010

Julekule

Har ikke gjort noe mer med Familiens julekule som jeg skrev om i et tidligere blogginnlegg. Men jeg har laget ei kule til. Jeg har, som på forrige kule, brukt pinner nr. 2,5. Garnet er rød Sisu og hvit Babyull. Mønsteret til denne finner du i boka til Arne & Carlos. Den heter "Hjerte". Ble ikke akkurat kjempebra bilde, tatt på kveldstid, med juletrelys i bakgrunnen osv. Men, men...


Skulle til å si at det er ikke alle som har en designer-julekule hengende på treet sitt. Vel, det er ikke alle. Men det begynner nok å være en god del rundt om i Norges land. Boka har solgt som varmt hvetebrød og mange har fått skikkelig dilla på å strikke julekuler. Hjertekula mi blir mest sannsynlig en romjulsgave til gode venner. Men foreløpig henger den så pent på treet vårt ;)

onsdag 29. desember 2010

Med blanke ark og fargestifter tell

I møte med et nytt år. Ingenting er skrevet i den splitter nye kalenderboka mi. Får vel bare nyte det. Sidene fylles alltids opp med forskjellige gjøremål.

tirsdag 28. desember 2010

"Familiens julekule"

Julekule under produksjon. Har kjøpt meg boka med julekulemønster som duoen Arne og Carlos har gitt ut


Dette er imidlertid ikke et av mønstrene som står i boka, men et mønster som Arne og Carlos har spesialdesignet for bladet Familien. Derav navnet "Familiens julekule".



Ennå gjenstår å fylle den med vatt, sy igjen i bunnen og lage hempe. Men dette ser da lovende ut ;)

mandag 27. desember 2010

Siste ukes regnestykke

Andakt på Frelsesarmeen+jobb+juleforberedelser+folk på besøk+vi har vært på besøk

Når jeg så summerer dette og har en dag omtrent uten planer, så blir resultatet som ventet, egentlig... Stiv nakke, hodepine, trøtt og sliten.

En smertestillende dempet smertene litt så jeg slapp å bli kvalm. Men det er ikke godt å fokusere, å se på TV/data eller lese. Gikk meg en tur og fikk meg frisk luft. Ellers har varmeputa vært god å ha i dag. Har prøvd å slappe av mest mulig. Men føler meg litt som denne karen her på sånne dager...

fredag 24. desember 2010

Jul!


Jeg ønsker alle som leser bloggen min en velsignet julehøytid!

torsdag 23. desember 2010

Lille julaften

Har vært på jobb i dag også, jeg. Fem timer i ekspedisjonen på Levanger kirkekontor. Ikke akkurat den store trafikken, men vi hadde nå åpent. Blir på en måte en egen stemning sånn dagen før dagen. Kosa oss vi som var der i hvertfall :) Daglig leder har tatt juleferie, men før han dro hadde han pynta på kontoret. Han har sans for det estetiske og er veldig kreativ og flink med sånt. På pulten i ekspedisjonen der jeg satt så det sånn ut.


Har pyntet til jul her hjemme også nå. Ganske snart ferdig, i hvertfall. Så gjenstår det å jobbe på to gudstjenester i morgen og så blir det juleferie. Skal jobbe noen timer 6. juledag også, men ellers har jeg fri helt til 4. januar. Det blir godt!

onsdag 22. desember 2010

Nedtelling


To dager igjen til julaften! Det blir spennende å åpne pakker og se hva som skjuler seg bak papiret! Men jeg gleder meg omtrent like mye til å høre hva dem som får gave fra oss synes. I tillegg har vi ønsket oss "fornuftige" ting som håndklær og sengetøy til jul i år. Kanskje det tyder på at jeg har blitt voksen? Hm... ;)

tirsdag 21. desember 2010

Advents-innspurt


Tenn lys!
Nå stråler alle de fire lys for ham
som elsker alt som lever, hver løve og hvert lam.
Tenn lys for himmelkongen som gjeterflokken så.
Nå møtes jord og himmel i barnet lagt på strå.

Tenkte jeg skulle la lysene i adventsstaken brenne ned på søndag. Men det var så dårlig kvalitet på dem, det rant mye av dem. Derfor byttet jeg dem ut med nye, lys lilla lys. Litt for tidlig å tenne røde lys ennå :)

Også har jeg fått en julestjerne. En gave fra et av begravelsesbyråene her i Verdal, faktisk. Høres kanskje litt ille ut, men det har sin forklaring ;) Hvert år får alle ansatte i kirka en blomst til jul. Syns det er koselig, jeg!

mandag 20. desember 2010

Hurra for -13,4 og vind...

Kan bli skikkelig stas å gå nedover til toget etter hvert her, ja... Vi skal på julehandel sammen med mamma. Enda godt at vi har skyss hjem! Også så kjekt med alt som er unnagjort :) Da begynner vi å nærme oss ferdig til jul. Gjenstår noen få julegaver og -brev å dele ut. Ja, også pynting, da. Men det blir ikke før lille julaften.

Gårsdagen var en ganske intens dag. Først var jeg på jobb som klokker på gudstjeneste. Da jeg kom hjem moppet jeg alle gulvene i leiligheten. Så var det å pakke ned soldatuniform m.m. og dra på Frelsesarmeen. Der var det "Vi synger jula inn" og jeg hadde andakt. På vei hjem hadde jeg telefonen min koblet på internett, nærmere bestemt VG Live, og fulgte med EM-finalen i håndball mellom Norge og Sverige. Fikk sett de siste 10 minuttene ca. etter at jeg kom hjem. Det var drygen spennende ei stund :/ Men det gikk bra og Norge er enda en gang EM-mestere! Hurra! Gratulerer, jenter! :D

mandag 13. desember 2010

Blodgiver

Jeg har meldt meg som blodgiver på Sykehuset Levanger. I dag var jeg og ga blod for første gang. Ut fra prøvene som ble tatt da jeg ble registrert for noen måneder siden har de funnet ut at jeg har blodtype B+. Det er visstnok en forholdsvis sjelden blodtype. Under 10% av norges befolkning har den.


I hvertfall, i dag var jeg og ga 450 ml av mine røde dråper. Har ikke vært noe svimmel etterpå, men kjenner at jeg er litt redusert. Skal ikke så mye fysisk aktivitet til før jeg kjenner at hjertet må jobbe litt hardere enn vanlig. Er ikke uten grunn at man bl.a. ikke skal trene den dagen man har gitt blod. Man har tross alt "mistet" ca. en tiendedel av alt blodet i kroppen.

Mange mennesker trenger blodtilførsel i forbindelse med f.eks. skade, operasjon, blodsykdommer eller fødsel. Da er det viktig at det fins blod å ta av. Derfor oppfordrer jeg dere alle til å gå inn på GiBlod og melde seg som blodgiver!

Da jeg hadde gitt blod fikk jeg velge en liten takkegave. Det var flere ting å velge i mellom, blant annet en serie med Mummi-krus .

Jeg valgte dette.

lørdag 11. desember 2010

Julepost

Syns det er litt viktig at ikke de ansatte i posten blir sittende med hendene i fanget og lure på hva de skal finne på... :P Nei, de har nok sin travleste periode på hele året nå i disse dager. Mange kort/brev og masse pakker som skal fram før jul.


Vi var på posthuset i går og fikk avgårde en del julebrev og de pakkene som må sendes. Godt å være ferdig med det. Fristen for å sende innenlands hvis du vil det skal komme fram til jul er 16. desember. Men hvorfor vente til da? Kan tenke meg mye som er festligere enn å stå og vente leeenge i kø på et overfylt postkontor...

tirsdag 7. desember 2010

Hummer og kanari

Dette blir et skikkelig hummer og kanari-innlegg. En blanding av litt av hvert. Først en skikkelig gladnyhet! Lenge siden jeg har skrevet noe om Simon søskenbarn nå. Han avslutter i disse dager sitt andre opptreningsopphold på CatoSenteret. Og han gjør store framskritt! For ikke lenge siden fikk vi høre at han gikk med rullator. Nå går han med krykker. Ergo er ikke bare gåfunksjonen, men også balansen betraktelig bedret! Kjenner jeg blir varm og glad langt inni hjerterota! Samtidig får jeg frysninger med tanke på hvor nært det var at vi mistet både Simon og lillesøster Alma... :S

Ellers så har jeg laget en overraskelsespresang til en god venn og kollega. Hun har vært til god hjelp i forbindelse med et prosjekt jeg holder på med. Kanskje jeg forteller mer om det her i bloggen senere. Hun skal i allefall få lilla lommetøfler med lilla, blomsterformede perlemorsknapper på.



Sammen med tøflene skal hun få et kort med en liten hilsen på. På kortet har jeg festet denne


Kona til en tremenning av meg skrev på Facebook for noen dager siden at hun hadde bakt pepperkakemuffins. Det syns jeg hørtes spennende ut og hun sendte meg link til oppskriften. Den finner du her. I oppskriften står det at du skal ha blåmuggost oppå, men det har jeg plystret en lang marsj i. Prøvde å bake sånne for første gang i kveld. Og de ble kjempegode om jeg skal si det selv ;) Anbefales!

lørdag 4. desember 2010

Jeg er en raring :(

I hvertfall føles det sånn. Jeg har sosial angst. Det går forsåvidt greit, men noen situasjoner syns jeg er skikkelig vanskelige og fæle! Hjemme sammen med min kjære er jeg trygg. Der senker jeg skuldrene mine og er meg selv 100%. Med alle mine tanker, mine bekymringer og min angst. Men det er noe som gir meg skikkelig angst, og det er hvis jeg/vi skal få besøk. Jeg syns det er veldig vanskelig å slippe noen så nært innpå som i mitt hjem, min trygge plass. Da får de se rotet mitt bl.a. I tankene mine finner jeg alltid ut at alle andre har det renere, ryddigere, kort sagt finere enn meg. Å ha sosial angst betyr å tenke veldig mye på hva andre tenker og mener om en. Og gjett om jeg gjør det når det er gjester her, da! :S
Dette er antageligvis ikke så helt enkelt å forstå for den som ikke har angst. Men sånn har jeg det. Og jeg føler meg rar, rett og slett merkelig i så negativ forstand som du kan få ordet. Stadig redd for at venner og familie skal bli lei og tro at jeg har noe imot dem etter som jeg sjelden og aldri inviterer noen hit... Det er jo ikke fordi at jeg har noe imot dem... Hm... Raringens tanker en sen lørdagskveld...

mandag 29. november 2010

Overraskelse

Nå kan jeg omsider vise fram disse også. I dag fikk ei veldig god venninne i Bergen en overraskelsespresang i posten ;)

tirsdag 23. november 2010

Konkurranse hos Hannes-strikkerier

Lyst til å vinne deg et par tovede votter blant annet?
Gå innom Hannes blogg her og bli med på konkurransen!

søndag 21. november 2010

Tøft...



De siste ukene har vært en kamp mot angst og tunge tanker som vil gjøre meg deprimert. Jeg angrer ikke på artikkelen i Krigsropet og jeg var forberedt på at det kom til å bli tøft. Og det ble/er det også, ja... Men det kjennes ut som det verste er over nå. Line Kristine - depresjon : 1 - 0 !

Hjelp!

For noen uker siden var jeg og mamma på husflidsmesse i nabokommunen. Der var det mye flott, kan du tro! Fikk lyst til å stå der og selge strikketing selv neste år. Men hva skal jeg sette som pris på saker og ting? Det er ikke lett, syns jeg. Noen som har forslag til hva jeg skal ta for f.eks. pulsvarmere med perlehjerter:


pulsvarmere med perlestjerner:


lugger (damestørrelse):


lommetøfler:



???
Forslag mottas med takk!

lørdag 13. november 2010

Les dette! Eller la det være...

Hvis du er lei av å lese om mine helsemessige problemer her i bloggen, så kan du bare hoppe over dette innlegget. For her kommer det noen ord om det igjen.

Om man blir skikkelig sliten, kanskje ikke har fått spist og drukket ordentlig, har sovet for lite, da er det lett å begynne å tenke negativt. Det gjelder om seg selv, framtida og flere andre områder. Det er helt naturlig, sånn er vi mennesker skrudd sammen. Så er det noen av oss som blir lettere sliten av forskjellige grunner. Så er det noen av oss som har det sånn at det ikke hjelper med et måltid og en god natts søvn. Jeg er en av dem. Jeg blir fort sliten av mye folk omkring meg, av stress og flere årsaker. Jeg må passe på å spise og drikke nok og jevnlig, sove nok, i det hele tatt hvile nok, passe på å gjøre ting som gir meg "påfyll". Dette er forsåvidt helt allmennmenneskelig, sånn er vi alle sammen. Men for noen av oss så blir det ekstra viktig. Jeg må forebygge ved å ta godt vare på meg selv. Ellers stiger angstnivået og jeg kan bli deprimert. Så hender det at ting skjer, ting som jeg ikke kan forberede meg på men bare må takle der og da. Da er det viktig å ha noen taktikker. En av mine taktikker er å bevisst gå inn for å gjøre ting som gir meg "påfyll". Jeg vet så veldig godt mange slike ting, men jeg er ikke alltid like flink til å gjøre dem... Dessuten, om man har begynt på en nedtur så er det ikke sikkert at en tenker en har fortjent å gjøre noe hyggelig. Da har jeg temmelig lave tanker om meg selv og tenker at jeg er bare til byrde. Ingen liker jo meg likevel, sånn egentlig. Og om de liker meg, så er det ett eller annet ved meg som gjør at de sakte men sikkert blir utrolig lei av meg... Jeg vet at disse tankene ikke har noen rot i virkeligheten, men det hjelper ikke alltid å vite det.

Her er noe av det som gir meg "påfyll":

* Gå tur
* Lese en bok/et blad
* Se på TV/film
* Høre på musikk
* Synge
* Håndarbeid
* Gi bort gaver/ glede andre/ vise omsorg
(Jeg er ikke ute etter å kjøpe meg venner. Innimellom gir jeg noen en liten gave ene og alene fordi jeg setter pris på han/henne. Dette kan være vanskelig nok å greie når jeg får disse tunge tankene og begynner å bli deprimert. For da blir jeg bare redd for at mottakeren skal misforstå, at jeg er ute etter å kjøpe meg vennskap. Dessuten sier jo tankene da at han/hun egentlig ikke liker meg, så... Mulig dette er vanskelig å forstå, men sånn er det.)
* Skrive brev
* Skrive dikt

I blant, sånn som nå, må jeg minne meg selv om disse punktene. Så gjenstår det bare å gjøre noe av dette...

fredag 12. november 2010

Julegave

Noen skal få blant annet lommetøfler av oss i julegave. Kan hende denne noen kikker innom bloggen min, det vet jeg ikke. Men så lenge jeg ikke sier noe mer om hvem det er så spiller det heller ingen rolle ;)



Tøflene er strikket i garnet Falk, farge nr. 3841.


Håper gaven faller i smak til den som finner disse i sin pakke om 42 dager! Egentlig er det litt sprøtt å tenke på at det ikke er mer enn 42 dager til jul...

tirsdag 9. november 2010

Blonde til lyslykt

Har litt forskjellig på pinnene. Det siste ferdige prosjektet er denne blonden til lyslykt. Strikket blonde utenpå kjøkkenglass med telys i. Syns det ble riktig så fint om jeg skal si det selv ;) Idé og oppskrift fant jeg i Sylvia sin gamle blogg.


Den ble litt kort, for jeg hadde egentlig tenkt å bruke et annet glass, men...

BLONDE TIL LYSLYKT

Pinne nr 3 (Babyull)
Legg opp 56 masker og strikk en omgang rett
RAD 1 (rettsiden) 2 r ( 1 kast, 2r, ssk*, 2r sm, 2r, 1 kast,1r) Strikk det i () pinnen ut
RAD 2 Strikk vrangt ut pinnen
RAD 3 1 r (1 kast ,2r, ssk*, 2r sm, 2r, 1 kast, 1r) Strikk det i () pinnen ut, avslutt med 1 rett
RAD 4 Strikk vrangt ut pinnen

ssk* = ta 2 masker av pinnen som om du skulle strikke dem, strikk disse 2 sammen (nesten som å strikke vridd)

Disse 4 radene repeteres til blonden er høy nok. Strikk så fra 1. til 3. rad før du feller av. Sy sammen i siden og træ det på et glass.

Lyser fint opp i en mørk vinterkveld!

onsdag 3. november 2010

Jeg, en pendler

Pendling brukes innen faget samfunnsgeografi om jevnlige arbeidsreiser fra bolig til arbeidssted (eller skole), vanligvis fra et område med spredt bebyggelse inn mot en by og et bysenter, eller fra en soveby eller drabantby til et bysenter.
(Wikipedia)

Det slo meg plutselig en dag her - jeg er en pendler. Ikke noen revolusjonerende oppdagelse på noe vis, men jeg kom til å tenke på det. Riktignok reiser jeg ikke så langt, bare mellom Verdal og Levanger. Og kun tre dager i uka. Men jeg er like fullt en pendler. Utstyrt med lesestoff eller kryssord går togreisen lynkjapt. Etter hvert tar jeg kanskje med meg strikking også. Kopptuer og sånne småting er jo ypperlige "togprosjekter".

Ofte er jeg ganske sliten både i kropp og tanke når jeg skal hjem om ettermiddagen. Da er det godt å sette seg i togets stille vogn. Eller, i hvertfall skal den være stille. Jeg frustrerer, og irriterer, meg iblant over folk som ikke tar hensyn til dette. De skravler med sidemannen, snakker i telefonen osv. Noen av dem sitter til og med sånn at de ser rett på teksten på veggen (Stille sone, quiet zone). Altså, flere av dem som ikke er stille er egentlig fullstendig klar over at det skal være stille i den vognen. Uansett, jeg får meg ikke til å hysje på mine medpassasjerer... Mulig jeg er pirkete, men jeg syns det må gå an å ta hensyn. Det er helt sikkert flere grunner til at folk velger å sette seg i den stille vognen, men en ting har mange av oss felles; vi ønsker oss en fredelig togreise.

torsdag 28. oktober 2010

One down, one to go

Da var den første luggen i det knæsje luggeparet mitt ferdig. Min kjære foreslo at jeg ikke bare skal ta grønn tå på den andre, men bytte om grønn og turkis på leggen også. Hm... Tror jeg gjør det, jeg!

mandag 25. oktober 2010

Kopptuer, lugger og et snev av jul

De siste årene har en del av våre venner og slektninger fått strikkede kopptuer som bursdags- og julegaver. Disse har absolutt falt i smak og blitt flittig brukt rundt omkring i Norges land. Men alt som brukes slites, og for ikke lenge siden fikk jeg et lite "nødrop" fra et vennepar. Kopptuene deres begynner å bli hullete! Dermed bestilte de fem nye. Og jeg strikker gjerne, jeg. Her er fire av de fem ferdige:


Etter dette bildet ble tatt har den femte, ei mørkeblå tue, også blitt ferdig. Kopptuene er strikket etter mønsteret "Kopplærv på skrå" som du kan laste ned her: Strikkespinn

Ellers holder jeg fortsatt på med et luggepar. Så langt har jeg kommet på den første. Planen er at en lugg skal få grønn tå og den andre turkis tå. Hvorfor skal de være helt like? ;) Fargene ser litt blasse ut på dette bildet. Men sånn blir det når det er mørkt ute og man må ta bilde innendørs.



I dag har jeg kjøpt bladet Familiens juleideer. Jeg kjøper av prinsipp ikke juleting lenge før jul. Men jeg gjør et unntak med dette bladet. Skal man lage noe, enten det er strikking eller hva det nå er, så tar det tid. Derfor er det kjekt å skaffe seg dette bladet litt tidlig.

Vurderer dessuten å kjøpe denne boka. Men vet ikke helt ennå. Ser morsomt ut å strikke julekuler, da :)

fredag 15. oktober 2010

Ja visst gör det ont...

Ja visst gör det ont när knoppar brister.
Varför skulle annars våren tveka?
Varför skulle all vår heta längtan
bindas i det frusna bitterbleka?
Höljet var ju knoppen hela vintern.
Vad är det för nytt, som tär och spränger?
Ja visst gör det ont när knoppar brister,
ont för det som växer
och det som stänger.

Ja nog är det svårt när droppar faller.
Skälvande av ängslan tungt de hänger,
klamrar sig vid kvisten, sväller, glider -
tyngden drar dem neråt, hur de klänger.
Svårt att vara oviss, rädd och delad,
svårt att känna djupet dra och kalla,
ändå sitta kvar och bara darra -
svårt att vilja stanna
och vilja falla.

Då, när det är värst och inget hjälper,
Brister som i jubel trädets knoppar.
Då, när ingen rädsla längre håller,
faller i ett glitter kvistens droppar
glömmer att de skrämdes av det nya
glömmer att de ängslades för färden -
känner en sekund sin största trygghet,
vilar i den tillit
som skapar världen.

(Karin Boye)

For knoppen er det vondt. Det er noe inni den som sprenger på og vil ut.
For vanndråpen er det etter hvert vanskelig å holde seg hengende. Den blir større og tyngre, men det er skummelt å la seg falle ned i det ukjente også.
Det handler om trygghet og utrygghet. Det kjente er ofte tryggest. Det kjenner vi og har kontroll over. Men så skjer det endringer i livet. Da kan det som oppleves på en måte trygt og kjent på en annen måte oppleves både vondt og tungt. Men likevel tør vi ikke helt slippe taket, for det ukjente skremmer oss. Så må vi noen ganger slippe taket og ta sjansen på å gå ut i det ukjente. Da kan vi oppleve at det som sprengte på og opplevdes vondt blir til en vakker blomst. Da kan vi oppleve å være en dråpe som glitrer i solskinnet og blir til et flott skue.
Dette ble kanskje dypt og litt svevende... Men jeg syns dette diktet er så godt. Vi har vel alle kjent på redselen for det ukjente og heller klamret oss til det som er kjent og trygt.

Men noen ganger må man bare ta sjansen. Det gjør jeg virkelig nå. Jeg slipper kontrollen noe så veldig. Det er skremmende... Men forhåpentligvis kommer det noe vakkert, noe godt ut av det.

Da jeg ga ut diktbok i fjor høst, sa offiserene mine at de syns jeg skulle sende et eksemplar av boka til Frelsesarmeens blad Krigsropet sin redaksjon. Jeg gjorde det, og tenkte med meg selv at de kommer sikkert til å trykke noen dikt og kanskje skrive noen linjer om meg. Etter en stund var det en av journalistene som tok kontakt med meg. Han lurte på om jeg kunne tenke meg å intervjues når en av dem kom oppover til Trøndelag. Fortelle om min historie, hva jeg har opplevd, min tro osv. Da måtte jeg tenke meg om en stund. Skulle jeg tørre dette?

For å gjøre en lang historie kort; da jeg og min kjære var på Frelsesarmeens årskongress i sommer ble jeg intervjuet. Det er skummelt å skulle stå fram sånn i all min sårbarhet. Samtidig er det mange som trenger at noen gir psykiske problemer generelt, og spiseforstyrrelser spesielt, et ansikt. Så i neste ukes utgave av Krigsropet (i salg fra nå i helga) er jeg faktisk en del av hovedsaken. Der er det en artikkel om meg. Jeg hadde lest det på forhånd, så jeg visste hva som ventet meg. Det ble allikevel noe ganske annet å se det på trykk med bilde og allting... Da var det godt å ha en armkrok å krype inn i og bare la tårene renne.

Det gjør virkelig vondt! Jeg gjør meg så veldig synlig, så fryktelig sårbar. Men jeg håper at det kan hjelpe noen. Det er så fryktelig mange som er rammet av spiseforstyrrelser. Over 120 000 mennesker i Norge har en spiseforstyrrelse. Så må du legge til et ganske stort mørketall. Så må du legge til familie og andre som indirekte i høyeste grad rammes av noens spiseforstyrrelse. Resultatet blir nok et skremmende stort tall... Jeg håper at jeg kan være med og hjelpe noen, i hvertfall. Også håper jeg at jeg kan være med og rive ned den "tabubelagt"-muren som er omkring psykiske lidelser. Det hjelper å snakke om det! Jeg har stor tro på åpenhet og ærlighet mennesker i mellom. Det gjør verden til et bedre sted å leve!

Har du lyst til å lese om meg i Krigsropet? Gå og kjøp et hvis du ser en i uniform står og selger det. Og får du ikke tak i det på det viset, så kan du gå inn på Frelsesarmeens nettsider (<-- link) og bestille det via link til venstre på sida.

Dette ble et langt blogginnlegg... Men det var mange tanker og følelser som måtte ut ;)

lørdag 9. oktober 2010

Jeg har fått en award :)

Jeg har fått en award fra en bloggende god venn (http://troenderfaar.blogspot.com/):


Tusen takk, Anne-Lill!

Det følger to utfordringer med denne awarden. Først skal jeg med ydmykhet blottstille sju ukjente fakta om meg selv. Dette blir ikke lett...

1) Jeg er ikke morgengretten, men kan fort finne på å være kveldsgretten

2) At rød er en av yndlingsfargene mine er mamma sin "feil". Det gikk i mest røde klær så lenge hun bestemte, kan man si ;)

3) Jeg har besøkt Auschwitz. Det var interessant, men helt klart noe av det verste jeg har vært med på!

4) Jeg er en skikkelig liste-dame. Hekta på oversikt! Min kjære kaller meg "kontroll-freak". Ja, ja... :P

5) Jeg har sunget solo i Bodø kulturhus

6) Jeg har en undulat. Den har det naturlige fuglenavnet Fido :P

7) Jeg har tatt Datakortet http://www.datakortet.no/

Så skal jeg gi denne awarden videre til sju andre beautifulle bloggere:
http://hannes-strikkerier.blogspot.com/, http://juliejegtvolden.blogspot.com/, http://kristinepetrine.wordpress.com/, http://www.marionlouises.blogspot.com/, http://marteslilleboble.blogg.no/, http://hanssen-familien.blogspot.com/, http://strikkebol.blogspot.com/

fredag 8. oktober 2010

Ting tar tid...


Ikke en helt ukjent situasjon for en del mennesker i Norges land... :P

Før sommeren i fjor var jeg hos fastlegen min. Hun skrev en legeerklæring der hun støttet at jeg har behov for 50% uføretrygd. Siden den gang har ting gått veeeldig sakte i forhold til NAV. At jeg har fått ny saksbehandler to ganger på den tida (hvilket jeg verken har spurt om eller fått beskjed om før etter en stund, forsåvidt) har jo ikke akkurat gjort at saken har gått fortere. Jeg føler at jeg har blitt møtt med manglende respekt. Det er flere årsaker til det. Men de har klart signalisert at om jeg bare hadde tatt meg sammen og prøvd hardere, så hadde alt blitt bra. De har aldri sagt dette med rene ord, men det har likevel vært holdningen. De har hele tiden visst bedre enn meg hvordan jeg har det og hvor mye jeg egentlig klarer å jobbe. Men så fikk de liksom ikke meg til å forstå at de visste mitt beste... ;)

Til slutt tok jeg med meg legen min på et møte med saksbehandleren. Legen stilte godt forberedt med kopier av flere forskjellige rapporter og andre papirer. Etter det gikk alt plutselig veldig fort. NAVs rådgivende lege var ikke i tvil om at jeg har rett på 50% uføretrygd og at jeg skal regnes som såkalt ung ufør. Jeg er fortsatt litt i sjokktilstand over at det endelig ordner seg. Tør egentlig ikke slippe gleden og lettelsen helt løs. Det er nesten for godt til å være sant! I går var jeg og leverte søknaden. Den er visst mest en formalitet, men de måtte nå ha den likevel. Så nå blir det snart uføretrygd slik som jeg ønsker. Det er så ubeskrivelig godt å vite at nå trenger jeg ikke å slite meg ut og/eller gå på en kjempesmell igjen i et forsøk på å strekke meg mot de målene som NAV har innbilt seg at jeg skulle klare! Og i tillegg til trygda skal de fortsette å hjelpe meg økonomisk og på andre måter sånn at jeg etter hvert forhåpentligvis får 50% fast jobb også. Me like!!

onsdag 6. oktober 2010

Marions "Give away"


Jeg følger flere blogger. En av dem er min gode venn Marions blogg. Nå har hun "Give away". Ta turen innom og se på den flotte gaven som kan bli din! :)
http://marionlouises.blogspot.com/

onsdag 29. september 2010

Hva gjør man...

- når man har veldig lyst til å begynne på et bestemt strikkeprosjekt?
- når man oppdager at man har for lite garn til akkurat det?
- når butikken, som ligger 10-15 minutters gange unna stenger om ca. en halvtime?

Jo, man finner fram penger, hiver på seg jakke, sko og hansker og går! :)
Dermed kunne jeg begynne på luggene jeg hadde så lyst til å strikke. Og at Coop har 25% rabatt på alt garn denne uka er heller ikke så dumt :P

mandag 27. september 2010

Hva skal man skrive?

Noen ganger er det neimen ikke godt å si hva man skal ha som tittel på et blogginnlegg... Da blir det noe så fantasifullt som dette :P

Det er ikke alt som er så lett å få tatt gode bilder av. Så denne gangen får du ta i bruk fantasien din og se det for deg. Jeg har strikket to par pulsvarmere til. De er i svart garn og med stjernemønster. Det ene paret med sånne perler



og det andre med sånne perler.


Innsiden av døra på langskapet i kjøkkenet vårt. Her er vi forberedt på det meste! Oversikt over flaggdager, "tømmeplan" fra renovasjonen, tabell over reell utetemperatur (i forhold til hva termometeret viser og vindstyrke) og så sist, men ikke minst - terminliste for Liverpool :P Da er i hvertfall min kjære alltid beredt ;)

mandag 20. september 2010

Overraskende god service!

Som tidligere nevnt her i bloggen så kjøper jeg noen av perlene til pulsvarmere på http://perlamentet.no/. Plutselig oppdaget jeg at de ikke hadde sølvfargede perler i nettbutikken sin lenger. Sendte dem en mail og spurte om de hadde sluttet å selge sølvfargede perler. Fikk raskt svar og de skrev at deres lagre var tomme og det samme var leverandørens. Men de regnet med at de kom til å få mer etter hvert og da skulle de legges ut for salg i nettbutikken. Jeg var fornøyd med svaret og har kikket innom perlamentet innimellom for å se om de har fått mer. Så, i går kveld, fikk jeg en mail fra dem. De ville bare fortelle meg at de nå hadde fått inn sølvfargede perler igjen og ønsket meg en fin kveld. Da måtte jeg bare sende mail tilbake og takke for opplysningen og for overraskende god service! Neimen ikke alle bedrifter som hadde tatt seg bryet med å gjøre noe sånt! Så da syns jeg de fortjente en ekstra takk for det :)

lørdag 18. september 2010

Denne har jeg lyst til å lese


Fra www.tanum.no:

"Den vellykkede forretningsmannen Olaf Olsvik red høyt på 1980-årenes jappebølge. Han drev stort innenfor tekstilindustrien, men utviklet etter hvert et ekstremt misbruk av alkohol, piller og kokain. Den kostbare og ekstravagante livsstilen lot seg vanskelig kombinere med familieliv og mer eller mindre lovlydig forretningsdrift. Etterhvert forlot han da også begge deler til fordel for enhver lyssky virksomhet som kunne skaffe ham penger til rusmidler. I denne usedvanlig selvutleverende beretningen om en narkoman og kriminell forretningsmann avdekkes sider ved norsk virkelighet som vi aldri tidligere har fått innblikk i. Boken gir et rått og usminket bilde av hverdagen til en norsk næringslivsnarkoman, en mann med en uhyggelig livshistorie, men også en vilje til å legge absolutt alle kort på bordet. Rus og Rolex er ført i pennen av Bjørn Olav Jahr, en journalist og forfatter med god innsikt i den næringslivsverden han beskriver."

onsdag 15. september 2010

Strikking og bursdagskort

Det ble lite strikking i noen dager. Dårlig form og lite energi... Men nå går det bedre, og pinnene er i sving igjen. Her er to par pulsvarmere. Det første er i grå babyull med svarte perler.


Det andre er i offwhite babyull med perler i rødfarger og orange.


Så har jeg gjort noe jeg aldri har gjort før. Jeg har strikket en såkalt "spiralsokk". Er litt usikker på om jeg skal strikke nr. to og om det blir flere par. Mulig det er bare en vanesak, men jeg syns denne typen sokker er litt rare å ha på. De er jo ikke strikket etter en fots form. Vi får se hva jeg gjør.


Til slutt et bursdagskort jeg lagde i går kveld. Dekoren er faktisk laget av brettede teposer. Det finnes til og med en egen Facebook-gruppe for denne teknikken (bare søk på Teposefoldning).


Kortet skal overrekkes sammen med en forsinket 40-årsdagsgave i kveld :)

fredag 10. september 2010

Vitamin-innsprøytning

Denne dagen har vært en skikkelig vitamin-innsprøytning! Jeg er sliten, men sitter her likevel med et smil om munn. I dag har jeg virkelig utfordret angsten og gjort mye som jeg syns er skummelt. Men alt har gått bra, så nå er jeg egentlig veldig letta og veldig glad :) Startet dagen med et møte med fastlegen min og saksbehandleren min på NAV. Har gruet meg noe fryktelig og vært veldig nervøs i forhold til dette møtet, men det gikk bra og det er framgang i saken! I kveld har jeg vært på Frelsesarmeen. Der hadde jeg andakt og i tillegg sang jeg og ei av offiserene duett. Fikk masse gode tilbakemeldinger, og jeg kjenner at det er godt å på forskjellige vis være et redskap for Gud. Så selv om jeg har hatt en utfordrende dag, har det også vært en veldig god dag :)

I formiddag var jeg og min kjære på Magneten (et kjøpesenter i nabokommunen). I en butikk så jeg et skilt jeg bare måtte ta bilde av. Litt dårlig bilde tatt med mobilkamera gjennom et butikkvindu, men jeg syns det var et veldig godt råd! :D

søndag 5. september 2010

Gåsehud og tårer

Ja, det ble resultatet da jeg leste i Dagbladets Magasinet i går kveld. Der var det nemlig en reportasje om Simon og familien hans. Det var knalltøft å lese om ulykkesdagen og den lange veien hjem. Det har vært vondt å se deres smerter, prøvelser, sorg og redsel. Desto større glede for hele familien når Simon nå er hjemme og klarer å gå mer etter hvert. Han har dessuten begynt på videregående nå! I november skal han tilbake til Catosenteret hvor han var i sommer. Der blir det nok en periode med intensiv trening. Han legger ikke skjul på at han innimellom er dugelig trøtt og lei, men har god hjelp av helsearbeidere av forskjellig slag som motiverer han til å stå på. Lykke til videre, Simon! Stolt av deg, jeg!

lørdag 4. september 2010

Tålmodighet er en dyd

I hvertfall er det et ordtak som sier så. Jeg er generelt en ganske tålmodig person. Men innimellom blir også jeg irritert og/eller sint, naturlig nok. Ei jeg kjenner er et skikkelig lærebokeksempel på en "drama queen". Det er ingen som har det så fælt som henne og det meste blir blåst opp til fullstendig ut av sine proporsjoner. Som oftest tenker jeg mitt når hun setter i gang, men sier ikke stort. Men på fredag ble jeg skikkelig sint. Da satte hun atter i gang med en klagesang jeg har irritert meg over og blitt dugelig provosert av lenge. Det har seg nemlig sånn at hun mistet moren sin for ikke så mange måneder siden. Og det finnes jo omtrent ingen som har måttet betale så mye for en begravelse, gravstein osv. som henne... I hvertfall vil hun gjerne tro det selv. Det er forsåvidt greit nok. Men saken er den at hun påstår at det er kirka som har fått mesteparten av disse pengene, at kirka suger penger ut av henne. Det er jo ikke tilfelle, og som kirkelig ansatt liker jeg naturlig nok ikke denne usannheten. Har vel egentlig bare ventet på en anledning til å si fra og håpet at jeg da ville ha mot til å fortelle henne noen sannhetens ord. Denne anledningen kom på fredag. Jeg sa at det ikke er sant sånn som hun sier det og at jeg ikke vil at hun skal sverte kirka. Da satte hun opp en hånlig mine og sa at jeg ikke måtte blande meg om jeg ikke tålte å diskutere saken. Da ble jeg enda mer sint... Men jeg holdt meg i skinnet og var ikke ufin på noen måte. Jeg bare sa ifra på en temmelig bestemt måte at det ikke er sant og at jeg ikke vil høre det en gang til heller. Det er ikke ofte jeg blir sint, men da rant det over. I hvertfall når hun plutselig innbilte seg at hun hadde helt klart for seg hvor mye kirka får i statsstøtte pr. medlem og at det ikke var snakk om at kirka brukte så mye penger. Jeg var så sint at jeg skalv, men jeg hadde fått sagt det jeg skulle, så jeg gikk derifra. Det falt ikke i god jord, for å si det sånn. Hun ble temmelig sint på meg. Men det er jo egentlig hennes problem om hun ikke tåler å høre sannheten. Jeg finner meg ikke i løgner og sverting av arbeidsplassen min.

søndag 29. august 2010

Vondt og fælt!

Det er ikke alltid like lett å slappe av... Det resulterer ofte i anspente og vonde muskler. Noe som igjen lett forplanter seg til hodet - jeg får spenningshodepine (http://nhi.no/foreldre-og-barn/ungdom/sykdommer/spenningshodepine-2461.html). Med hjelp av legen har jeg funnet fram til en type smertestillende som fungerer godt. Hvis jeg i tillegg klarer å senke skuldrene og slappe av, vel og merke. De dagene jeg har vondt, prøver jeg så lenge jeg kan uten å ta smertestillende. Best om man klarer seg uten, egentlig. Og de fleste dagene går det helt greit. Andre dager må jeg ta en smertestillende eller to. Atter andre dager virker ikke det heller. Da er det bare forferdelig vondt, jeg blir lys- og lydsky, trøtt og kvalm. Kjempekjekt :( Fredag var en sånn dag. Ingenting hjalp. Men jeg dro på Frelsesarmeen likevel, for jeg hadde lovet ut å lese noe. Det kunne selvsagt noen andre ha gjort hvis bare jeg hadde tatt hensyn til meg selv og gitt beskjed tidligere på dagen. Men ikke denne jenta det, nei! For å si det sånn, jeg angret på at jeg dro :( Men jeg kom meg gjennom kvelden. Fikk i meg noe mat da jeg kom hjem og sovnet på sofaen. Da jeg stod opp i 10tida i går fant jeg ut at jeg hadde sovet til sammen vel 20 av de 32 siste timene. Kjempeform, ja...

I går og i dag har jeg heldigvis vært mye bedre. Men jeg må nok fortsette å passe på. Ellers kommer en sånn fæl dag igjen.

Over til noe koseligere! Her er en liten samling av årets "pulsvarmer-kolleksjon" så langt ;)

torsdag 26. august 2010

Kjempestart på dagen...

Virkelig en kjempestart på dagen! Jeg var på vei til toget og hadde (som vanlig, dessverre) bare akkurat med tid. Etter et stykke kom jeg på at pengepungen lå igjen hjemme i håndveska jeg brukte i går kveld. Sjarmen med damer og flere vesker osv. osv.


I alle fall - jeg hadde ikke noe annet valg enn å gå hjem igjen. Rakk ikke det toget, for å si det sånn. Så da var det å si fra på jobb, vente en stund og ta neste tog. Veeeeldig morsomt :(

mandag 23. august 2010

Ut på tur

Fredag var vi en tur til Orkdal. Der bor Ole Gunnars farmor. Bruker å besøke henne minst en gang i året. Nå begynner hun også å bli temmelig gammel (97 år). Desto viktigere å besøke henne mens vi kan...

På vei dit var vi innom Panduro i Trondheim :) Fikk tak i det meste jeg hadde lyst på. Deriblant mer perler til pulsvarmere, oppbevaringsboks til perlene mine, såpeform, såpefarge og såpelukt. Godt fornøyd med handelen!

På pinnene nå er det blant annet julegaver. Også disse da



Lørdag var jeg faktisk på lokalradioen (http://www.budstikkaradio.no/) sin nattradio. Leste noen av diktene mine og fortalte litt om diktboka jeg ga ut for snart ett år siden. Flott å få fortelle om Jesus på denne måten også. Og litt reklame for boka er jo heller ikke å forakte ;) Har du lyst til å kjøpe boka, så bare gi meg et lite vink! Den koster 150 kroner.

fredag 20. august 2010

Det sorte fåret

I perioder tenker jeg at jeg er det eneste sorte i en flokk med hvite får.



Ikke bare familiens, men svigerfamiliens, venneflokkens, menighetens og arbeidsplassens sorte får. Jeg tenker at jeg plager alle med at jeg er som jeg er. Særlig plager jeg dem som jeg slipper innenfor og betror meg til i større eller mindre grad. Av og til må noen ta hensyn til meg for at jeg skal ha det best mulig med den helsa jeg har. Da tenker jeg i hvertfall at jeg er til belastning for han/henne/dem.

Jeg er den raringen som sliter med angst og depresjoner. Jeg er hun som stadig vekk tenker at hun er til belastning og til hinder for dem omkring seg. Jeg er den kona som tenker at mannen min MÅ da bare bli lei av meg og alle tankene og grubleriene osv. Men jeg tror han 100% når han sier at det ikke er noen fare for at han skal bli lei av meg, men at han elsker meg akkurat slik som jeg er. Han er heller glad for at jeg forteller han hvordan jeg har det. Det er viktig å snakke godt med ektefellen. Da unngår man mange misforståelser og feiltolkninger. Så kan man lettere forstå og hjelpe hverandre.

Altså, jeg vet med fornuften min at tanken om at jeg er det sorte fåret ikke stemmer. Men det er ikke alltid at fornuften klarer å seire over tankene...

onsdag 18. august 2010

Strikkedama strikker

Jeg har funnet ut at jeg er en sånn "periode-strikker", eller hva jeg nå skal kalle det. Det arter seg sånn at jeg får litt dilla på en ting og strikker mange av den tingen. Nå for tiden går det mye i pulsvarmere. Så forbered deg på at dette slettes ikke blir det siste paret du kommer til å se i denne bloggen ;)
Dette er strikket i lys grønn Sisu og har flaskegrønne perler. Jeg liker aller best babyull når jeg strikker pulsvarmere. Men så finnes ikke babyull i en grønnfarge som jeg syns passet godt til disse perlene. Så da ble det Sisu.


Har kjøpt meg perler til mer pulsvarmerstrikking. Disse fikk jeg tak i gjennom nettbutikken til http://perlamentet.no/ Kjøpte sølvfargede også, men de finner jeg ikke bilde av nå, så det ser ut som de har sluttet å selge dem :( Må sende dem en mail og høre om hvordan det ligger an. Noen som vet en annen plass man kan kjøpe sølvfargede Rocailles-perler? Panduro har en slags sølvfargede, men de er ikke farget helt gjennom...