søndag 29. mai 2011
Lær meg å kjenne dine veie
I helga har Frelsesarmeen kvinnestevne på Bakketun folkehøgskole. På gudstjenesten i formiddag sang jeg og korpslederen min denne sangen som duett.
Lær meg å kjenne dine veie og gå dem trøstig skritt for skritt.
Jeg vet at hva jeg fikk i eie, er borget gods, og alt er ditt.
Men vil din sterke hånd meg lede, jeg aldri feil på målet ser,
og for hvert håp som dør her nede, får jeg et håp i himlen mer.
Lær meg å kjenne dine tanker - og øves i å tenke dem.
Og når i angst mitt hjerte banker, da må du kalle motet frem.
Når jeg har tenkt meg trett til døden, si så hva du har tenkt, o Gud!
Da kan jeg se at morgenrøden bak tvil og vånde veller ut.
Men lær meg fremfor alt å kjenne din grenseløse kjærlighet.
Den som kan tusen stjerner tenne når lykkens sol for meg går ned.
Den tørrer tåren som den skapte, og leger såret som den slo.
Dens vei går gjennom det vi tapte, den gir oss mere enn den tok.
"Og når i angst mitt hjerte banker..." Joda, har prøvd det, du... Men jeg tror på en som elsker meg. En som gir meg styrke og hjelper meg gjennom alt som er vondt og vanskelig!
torsdag 26. mai 2011
Det har gått noe rart over kontorgulvet mitt!
Å være sekretær på kirkekontor er en variert jobb! I dag fikk jeg i oppgave å lage fotspor i plakatstørrelse for en av prestene. Han skal visstnok bruke dem i en preken eller noe sånt.

Å tegne et fotspor på frihånd i den størrelsen er ikke bare, bare. Brukte en del tid, men fikk det da til etter hvert. Og ja, jeg vet de er litt plattfot på en måte. Men presten ønsket å kunne lime et A4 ark på baksiden, så da måtte de bli så brede.
Å tegne et fotspor på frihånd i den størrelsen er ikke bare, bare. Brukte en del tid, men fikk det da til etter hvert. Og ja, jeg vet de er litt plattfot på en måte. Men presten ønsket å kunne lime et A4 ark på baksiden, så da måtte de bli så brede.
tirsdag 24. mai 2011
Pulsvarmere
Jeg syns disse pulsvarmerne jeg fant på Ravelry er så fine. Ble ferdig med den første nå i kveld. Litt dårlig bilde i og med at det er tatt med mobilkamera. Var så klart flatt batteri på digitalkameraet akkurat nå. Jeg orket ikke å vente på at batteriet skulle lades. Tålmodighet er en fraværende egenskap akkurat nå ;)

Jeg har brukt svart og lilla Silja-garn fra Nille. Det er fordelen med å ha et garnlager - man trenger ofte ikke å vente med å begynne på et nytt prosjekt fordi man ikke har garn til det. Hehe! Jeg valgte den minste størrelsen i oppskriften og pinner nr. 2,5. Det ble ganske smale pulsvarmere akkurat passe til mine tynne, små hender. Så hvis jeg skal strikke flere par kommer jeg nok til å gå opp til pinner nr. 3.
Jeg har brukt svart og lilla Silja-garn fra Nille. Det er fordelen med å ha et garnlager - man trenger ofte ikke å vente med å begynne på et nytt prosjekt fordi man ikke har garn til det. Hehe! Jeg valgte den minste størrelsen i oppskriften og pinner nr. 2,5. Det ble ganske smale pulsvarmere akkurat passe til mine tynne, små hender. Så hvis jeg skal strikke flere par kommer jeg nok til å gå opp til pinner nr. 3.
mandag 23. mai 2011
lørdag 21. mai 2011
Det er den tiden av året
Det er den tiden av året hvor mange lørdager tilbringes i kirka. Den tiden da jeg ofte synger "Kjærlighet fra Gud" og leser 1. Korinterbrev 13 på jobb. Den tiden da jeg stadig går og nynner på en brudemarsj. Jepp! Vi går inn i høysesongen for vielser! Det er jo koselig da, å få være med på en så stor hendelse i menneskers liv. Og ikke så rent sjelden blir det fuktig i øyekroken hos klokker Line Kristine også ;)
Overgangsfase
Jeg står midt i en overgangsfase. Det er riktignok snart to måneder siden 1. april, dagen da jeg gikk over til delvis uføretrygd. Men dette tar tid. En del tid har gått med til å holde styr på endringer i inntekt, kontakt med skattekontor osv. Mye som må ordnes, kan man si. Men for det meste bruker jeg tid til å finne ut hvordan det er å være uføretrygdet, senke skuldrene, slappe av og nyte at vedtaket endelig er fattet! Og denne prosessen, denne overgangen tar som sagt tid. Men sånn må det få være også. Dette er ikke noe jeg skal skynde meg gjennom. Jeg ser ikke på meg selv som Line Kristine, en uføretrygdet. Men jeg prøver å finne en god rytme i den nye hverdagen. En fin balanse mellom den jobben jeg må gjøre, det jeg gjør fordi jeg har lyst og krefter, og sist, men ikke minst - hvile.
De siste par ukene har det blitt for lite hvile. Noe som resulterte i en skikkelig smertefull dag i går. Har kjent spenningshodepinen jevnlig disse ukene, så det ante meg at det kom til å bli en "smell". Så da fikk jeg en dag med kraftig hodepine. Og som ikke det var ille nok, så ble jeg kvalm av smertene :(
Ofte tenker jeg at når jeg bare har gjort det og det, da skal jeg virkelig slappe av. Neste uke, kanskje? Så har jeg ofte fri innimellom ting, men klarer ikke helt å slappe av da heller. For da tenker jeg på det jeg skal gjøre senere. Hm... Jeg prøver å være bevisst på å sette av tid til fri, til å hvile eller gjøre noe annet jeg trenger/har lyst til. Og så må jeg fortsette å øve på å klare å slappe av når jeg har mulighet til det. Ikke lett, men jeg prøver stadig.
Så hender det at jeg blir dugelig frustrert og lei meg når det er ting jeg gjerne skulle gjort, men ikke klarer fordi jeg er for sliten eller må hvile for å forhindre at jeg blir for sliten. Fort gjort å tenke mest på det i stedet for å fokusere på alt jeg faktisk klarer. Og å sette fokus på det negative suger i hvertfall krefter ut av en.
Ja, ja... En klok mann sa en gang at alt han visste om livet kunne oppsummeres i tre ord; Det går videre. Syns det er godt sagt, jeg! Og alldeles riktig!
De siste par ukene har det blitt for lite hvile. Noe som resulterte i en skikkelig smertefull dag i går. Har kjent spenningshodepinen jevnlig disse ukene, så det ante meg at det kom til å bli en "smell". Så da fikk jeg en dag med kraftig hodepine. Og som ikke det var ille nok, så ble jeg kvalm av smertene :(
Ofte tenker jeg at når jeg bare har gjort det og det, da skal jeg virkelig slappe av. Neste uke, kanskje? Så har jeg ofte fri innimellom ting, men klarer ikke helt å slappe av da heller. For da tenker jeg på det jeg skal gjøre senere. Hm... Jeg prøver å være bevisst på å sette av tid til fri, til å hvile eller gjøre noe annet jeg trenger/har lyst til. Og så må jeg fortsette å øve på å klare å slappe av når jeg har mulighet til det. Ikke lett, men jeg prøver stadig.
Så hender det at jeg blir dugelig frustrert og lei meg når det er ting jeg gjerne skulle gjort, men ikke klarer fordi jeg er for sliten eller må hvile for å forhindre at jeg blir for sliten. Fort gjort å tenke mest på det i stedet for å fokusere på alt jeg faktisk klarer. Og å sette fokus på det negative suger i hvertfall krefter ut av en.
Ja, ja... En klok mann sa en gang at alt han visste om livet kunne oppsummeres i tre ord; Det går videre. Syns det er godt sagt, jeg! Og alldeles riktig!
tirsdag 17. mai 2011
Abonner på:
Innlegg (Atom)
