Vi hører/leser det stadig vekk. Tenk positivt! Det blir nok bedre, og det kunne vært så mye verre.
Og ja, det er viktig å tenke positivt, prøve å se lyspunktene som er der. Det er viktig å prøve gripe dagen, eller carpe diem, om du vil.
Jeg prøver virkelig å ta tak i dagen og leve den, også når jeg har en tung dag eller periode. Ellers ender det opp med at dagene og ukene går, og jeg henger liksom ikke med. Dagene går fra meg, på en måte. Jeg lever dem ikke, jeg mest bare eksisterer. Det kan være fristende for såvidt å mest bare eksistere. Hvis livet gjør vondt er det ikke sikkert det frister så veldig å ta mer del i det enn høyst nødvendig.
Så er det ikke sikkert at man trenger å ha som mål å tenke/være bare positiv heller. Kanskje klarer man å se et lite lyspunkt? Kanskje kan man se, f.eks. som det står på bildet over, at i dag er bedre enn i går?
Og noen dager funker det ikke samme hvor mye man prøver. Men da har man i hvertfall prøvd.
Og midt oppi alt forbeholder jeg meg retten til å bare la noen dager være tunge og vonde. Innimellom lar jeg angst og alt som følger med bare herje med meg. Høres kanskje voldsomt ut, men jeg tror faktisk det er sunt. Det blir i allefall ikke bedre av å prøve å skyve det unna hele tiden. Og ja, det gjør vondt, men det er ikke farlig. Og når jeg har vært fortvila, motløs og lei meg en stund, kanskje grått også, da blir det ofte litt lettere å gå videre.
Noen tanker fra meg en kveldsstund i mars...
3 kommentarer:
Så flott innlegg, Line Kristine, jeg kjenner meg så godt igjen i det du skriver:)
Vil følge deg selvfølgelig:)
God helg:)
Trine:)
Der skrev du akkurat det jeg har tenkt i hele dag:)
Fantastisk at flere tør sette søkelyset på depresjone!
Vondt, men ikke farlig, bra sagt!
Bravo:)
Matilde.
Livet er sannelig ikke for pyser...
Godt du setter ord på det!
Ønsker deg en fin helg :)
Legg inn en kommentar