En ny vår

I løpet av et år er det alltid noen dager eller tider som gjør meg litt ekstra tankefull. De første dagene i april er en sånn tankefull periode. For det var på denne tiden jeg ble innlagt på sykehuset i 2002. Det begynner å bli en del år siden. Men det var helt nødvendig og viktig for meg å komme dit da. Og oppholdet der gjorde mye godt med meg. Gode ting som har gjort at jeg har det så mye bedre i dag.

I noen år hadde livet gått i en eneste jevn dur, eller egentlig mest moll... Spiseforstyrrelsen tok opp omtrent alt av min tid, mine tanker og krefter. Men så, i april 2002, fikk jeg komme til sykehuset og fikk god hjelp der. Jeg ble ikke frisk mens jeg var der, det er ikke så fort gjort. Men jeg lærte mye om meg selv og hvordan jeg skulle håndtere sykdommen og komme meg ut av den. Og mens jeg var der klarte jeg å ta noen viktige skritt i riktig retning. Det medførte at det på en måte ble plass til andre ting i tankene mine. 

Midt oppi alt dette ble det vår ute. Og jeg kjente at det ble en ny vår inni meg også. Årstider, naturen og alt sånt hadde det ikke vært plass til i tankene mine en lang stund. Nå så jeg det plutselig klart igjen. Det var en herlig følelse! Dette skrev jeg et dikt om, som du kan lese under bildet her.

En ny vår

Jeg får oppleve en ny vår. 

Det spirer, og de gamle sår

 gror sakte i den grad de kan

 akkompagnert av bekkens klukkende vann.

 Jeg kan ikke huske sist jeg så

 himmelen så klar og lyseblå.

En knallgul løvetann møter meg med et smil. 

Akkurat som å oppmuntre meg er det eneste den vil.

 Vinden har slik en vakker sang.

En smektende symfoni, den gir meg trang

 til å prise Gud for dette verk av Hans hender.

Juble imot den himmelske avsender.

 For naturen, noe så herlig

 må være en gave fra Han som er bare kjærlig.