Over en uke siden jeg skrev noe på bloggen sist. Det skyldes hovedsaklig at jeg har vært ganske fokusert på et 100-årsjubileum.
Bakketun folkehøgskole her i Verdal`n fyller nemlig 100 år i år! Og som diktskrivende gammelelev ble jeg spurt om å skrive et jubileumsdikt til feiringen. Jeg svarte ja og skrev i vei. Dette skjedde i vår, og det føltes som det var leeenge til 7. november. Det var det jo for så vidt, men tiden har jammen gått fort. Så den siste uka har gått med til en del øving og pugging av tekst.
Og i går kveld var det stor feiring med flere hundre mennesker til stede :)
Midt oppi alt dette skulle jeg altså stå på scenen og framføre diktet mitt, helst uten jukselapp. Jeg kunne jo diktet utenat, det var jeg sikker på. Men det er en ting å kunne det hjemme, noe ganske annet å framføre det foran masse mennesker. Men jeg klarte det også, jeg! Det gikk til og med bra! Er det rart jeg ble litt "adrenalin-høy" etterpå? For meg med min angst var dette en stor utfordring, og dermed også en stor seier da jeg klarte det. Jeg kan ikke annet enn å takke Gud for at Han ga meg den tryggheten og roen som jeg behøvde :)
Hundre år siden Bakketun åpnet dørene første gang.
Hundre år med latter, med liv og med sang.
Hundre år med lærdom, med turer og med nye venner.
Hundre år i Verdal`n som Jesus-bekjenner.
Vi kom hit, og var nok ganske spente,
på året som lå foran, hva vi hadde i vente.
Her på tunet skulle vi bo og leve i lag,
og sammen dele opplevelser av mange slag.
Faglig lærdom er viktig, javisst er det så.
Og påfyll på det viset får du her og.
Men det er ikke alt du kan lese deg til i en bok.
Det finnes mange måter for å bli klok.
Og du lærer mye i løpet av et Bakketunår.
Ting som hjelper deg se hvor veien videre går.
For her er det rom for både gutter og jenter,
til å finne og videreutvikle sine talenter.
Kanskje visste du ikke om evnene selv,
men noen viste deg at de var der likevel.
Så fikk du utvikles, blomstre her inne.
Og kanskje ble det mer enn bare et godt minne.
Så har nok Bakketun forandret seg med tiden.
En del var annerledes for hundre år siden.
Nå er det nye linjer og turer til fjerne land.
I 1915 gikk mye av det ikke engang an.
Men så godt det er å vite og tenke på.
At Jesus forandres aldri, er den samme da som nå.
Han var her i 1915 og vil alltid være med.
Bakketun skal fortsatt få være et Kristus-møtested.
Og nå skal det feires, med jubel og glede!
Hundreårsdag! Så flott at akkurat du er til stede!
Gratulerer, Bakketun!