Det gjør vondt når noen man er glad i har det vondt og vanskelig! Tenker da spesielt på Simon, Alma, tante Stine og onkel Hans. Skulle så gjerne gjort et eller annet sånn at de fikk det fint, trygt og godt igjen! Skulle gjerne ordnet det sånn at trafikkulykken for vel tre måneder siden aldri hadde skjedd! Men det eneste jeg kan gjøre er å håpe, tenke på dem og be for dem. Jeg vet at det ikke er bare, bare. Men samtidig føles det så bittelite...
Jeg henter trøst i en kjent og kjær sang, nemlig "Det er makt i de foldede hender":
Det er makt i de foldede hender.
I seg selv er de svake og små.
Men mot allmaktens Gud du dem vender,
Han har lovet at svar skal du få.
Det er svar underveis,
engler kommer med bud.
Om det drøyer,
dog fram det skal nå.
For det lovet jo løftenes trofaste Gud:
Kall på meg, og du hjelpen skal få!
Du som ber for ditt barn, dine kjære,
Er i forbønn fra år og til år,
Om du tålmodets lekse må lære,
Himlens bønnesvar engang du får.
Det er svar underveis,
engler kommer med bud.
Om det drøyer,
dog fram det skal nå.
For det lovet jo løftenes trofaste Gud:
Kall på meg, og du hjelpen skal få!
Det er makt i de foldede hender
Når i frelserens navn du får be,
Og en gang når du livsløpet ender,
Hvert et bønnesvar klart skal du se.
Det er svar underveis,
engler kommer med bud.
Om det drøyer,
dog fram det skal nå.
For det lovet jo løftenes trofaste Gud:
Kall på meg, og du hjelpen skal få!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar