Når jeg gjør noe bra f.eks. og får gode, rosende tilbakemeldinger blir jeg selvsagt veldig glad og takknemlig for det. Men hva er det som samtidig surrer i bakhodet mitt? Jo, det er detaljer jeg tenker jeg gjorde feil eller i hvertfall kunne gjort bedre. Kanskje tenker jeg at jeg dummet meg ut, jeg burde visst bedre. Men sjansen er stor for at ingen andre har lagt merke til det, eller i alle fall har glemt det like etterpå igjen. Men jeg får ikke fred for disse tankene på en stund...
Lurer på om det må være en "koblingsfeil" et sted. Noe min kjære med et lurt glis for såvidt ikke utelater :P
Jeg tviler sterkt på at jeg er den eneste som har det sånn innimellom. Kanskje du som leser dette kjenner deg igjen?
Ja, ja. Det er i hvertfall minimal sjanse for at jeg blir selvgod og blærete! ;)
3 kommentarer:
Det der var som å lese om meg selv ja... hehe... Det er nok noen og enhver som sliter med sånne koblingsfeil gitt...
Det er kjekt å få gode tilbakemeldinger, og jeg velger å tro at all ros er vel ment. Det er bra nok å være god, vi trenger ikke være best bestandig. Kom på et minne fra skoletida som lyder slik:
"Gjer ditt beste kvar du fer,
meir kan ingen gjera.
Den som tru og ærleg er,
kjem nok lengst i verda."
Ønsker deg ei fin uke!
Det høres litt kjent ut - det er nok janteloven som sitter i. Jeg har øvd meg hele mitt voksne liv på å rette opp sånne koblingsfeil, og bare man trener nok, virker det etter hvert ... :-)
Legg inn en kommentar